Incipit
℣. Dómine, lábia +︎ mea apéries.
℟. Et os meum annuntiábit laudem tuam.
℣. Deus ✠ in adjutórium meum inténde.
℟. Dómine, ad adjuvándum me festína.
Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Allelúja.
|
Start
℣. Herre, +︎ oplad mine læber.
℟. Så skal min mund forkynde din pris.
℣. Gud, min Gud, ✠ send mig din hjælp til ret at bede;
℟. Herre, il mig til hjælp i bønnen.
Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Halleluja.
|
Invitatorium {Antiphona ex Proprio Sanctorum}
Ant. Jesum Christum, Regem regum: * Veníte adorémus.
Ant. Jesum Christum, Regem regum: * Veníte adorémus.
Veníte, exsultémus Dómino, jubilémus Deo, salutári nostro: præoccupémus fáciem ejus in confessióne, et in psalmis jubilémus ei.
Ant. Jesum Christum, Regem regum: * Veníte adorémus.
Quóniam Deus magnus Dóminus, et Rex magnus super omnes deos, quóniam non repéllet Dóminus plebem suam: quia in manu ejus sunt omnes fines terræ, et altitúdines móntium ipse cónspicit.
Ant. Veníte adorémus.
Quóniam ipsíus est mare, et ipse fecit illud, et áridam fundavérunt manus ejus (genuflectitur) veníte, adorémus, et procidámus ante Deum: plorémus coram Dómino, qui fecit nos, quia ipse est Dóminus, Deus noster; nos autem pópulus ejus, et oves páscuæ ejus.
Ant. Jesum Christum, Regem regum: * Veníte adorémus.
Hódie, si vocem ejus audiéritis, nolíte obduráre corda vestra, sicut in exacerbatióne secúndum diem tentatiónis in desérto: ubi tentavérunt me patres vestri, probavérunt et vidérunt ópera mea.
Ant. Veníte adorémus.
Quadragínta annis próximus fui generatióni huic, et dixi; Semper hi errant corde, ipsi vero non cognovérunt vias meas: quibus jurávi in ira mea; Si introíbunt in réquiem meam.
Ant. Jesum Christum, Regem regum: * Veníte adorémus.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Veníte adorémus.
Ant. Jesum Christum, Regem regum: * Veníte adorémus.
|
Invitatory {Antiphon from the Proper of Saints}
Ant. Jesus Christ, the King of kings * Come, let us adore!
Ant. Jesus Christ, the King of kings * Come, let us adore!
Kom, lad os juble for Herren, bryde ud i fryderåb for vor frelses klippe. Lad os træde frem for ham med takkesang, bryde ud i lovsang til ham.
Ant. Jesus Christ, the King of kings * Come, let us adore!
For Herren er en stor Gud, en mægtig konge over alle guder. For Herren forkaster ikke sit folk. I hans hånd er jordens dybder, bjergenes tinder tilhører ham.
Ant. Come, let us adore!
Havet tilhører ham, for han skabte det, hans hænder formede landjorden. (knæfald) Kom, lad os kaste os ned, lad os bøje os, lad os falde på knæ for Herren, vor skaber, for han er vor Gud, og vi er hans folk, de får, han vogter.
Ant. Jesus Christ, the King of kings * Come, let us adore!
Om I dog i dag ville lytte til ham! Gør ikke jeres hjerter hårde som ved Meriba, som den dag ved Massa i ørkenen, da jeres fædre udæskede mig og satte mig på prøve, skønt de havde set mine gerninger.
Ant. Come, let us adore!
I fyrre år følte jeg afsky for den slægt, og jeg sagde: De er et folk, der farer vild i deres hjerte, og de kender ikke mine veje. Så svor jeg i min vrede: De skal aldrig komme ind til min hvile.
Ant. Jesus Christ, the King of kings * Come, let us adore!
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. Come, let us adore!
Ant. Jesus Christ, the King of kings * Come, let us adore!
|
Hymnus {ex Proprio Sanctorum}
Ætérna Imago Altíssimi,
Lumen, Deus, de Lúmine,
Tibi, Redémptor glória,
Honor, potéstas régia.
Tu solus ante sǽcula
Spes atque centrum témporum,
Cui jure sceptrum géntium
Pater suprémum crédidit.
Tu flos pudícæ Vírginis,
Nostræ caput propáginis,
Lapis cadúcus vértice
Ac mole terras óccupans.
Diro tyránno súbdita,
Damnáta stirps mortálium,
Per te refrégit víncula
Sibíque cælum víndicat.
Doctor, Sacérdos, Légifer
Præfers notátum sánguine
In veste « Princeps príncipum
Regúmque Rex Altíssimus ».
Tibi voléntes súbdimur,
Qui jure cunctis ímperas:
Hæc cívium beátitas
Tuis subésse légibus.
Jesu, tibi sit glória,
Qui sceptra mundi témperas,
Cum Patre, et almo Spíritu,
In sempitérna sǽcula.
Amen.
|
Hymn {from the Proper of Saints}
O thou eternal Image bright
Of God most high, thou Light of Light,
To thee, Redeemer, glory be,
And might and kingly majesty.
Sole hope of all created things,
Thou art the Lord and King of kings,
Whom God, long ere creation's morn,
Had crowned to rule earth yet unborn.
Fair flower from the Virgin's breast,
Our race's Head for ever blest,
The stone that Daniel saw on high,
Which falling, o'er the world doth lie.
The race of men, condemned to lie
Beneath the direful tyrant's yoke,
By thee at length the shackles broke
And claimed the fatherland on high.
Priest, Teacher, Giver of the law,
Thy Name the rapt Apostle saw
Writ on thy vesture and thy thigh:
The King Of Kings, The Lord Most High.
Fain would we own thy blessed sway,
Whose rule all creatures must obey;
For happy is that state and throne
Whose subjects seek thy will alone.
All praise, King Jesu, be to thee,
The Lord of all in majesty;
Whom with the Father we adore,
And Holy Ghost, for evermore. Amen.
|
Psalmi cum lectionibus {Antiphonæ et Psalmi ex Proprio Sanctorum}
Nocturn I.
Ant. Ego autem * constitútus sum Rex ab eo super Sion montem sanctum ejus, prǽdicans præcéptum ejus.
Psalmus 2 [1]
2:1 Quare fremuérunt gentes: * et pópuli meditáti sunt inánia?
2:2 Astitérunt reges terræ, et príncipes convenérunt in unum * advérsus Dóminum, et advérsus Christum ejus.
2:3 Dirumpámus víncula eórum: * et proiciámus a nobis jugum ipsórum.
2:4 Qui hábitat in cælis, irridébit eos: * et Dóminus subsannábit eos.
2:5 Tunc loquétur ad eos in ira sua, * et in furóre suo conturbábit eos.
2:6 Ego autem constitútus sum Rex ab eo super Sion montem sanctum ejus, * prǽdicans præcéptum ejus.
2:7 Dóminus dixit ad me: * Fílius meus es tu, ego hódie génui te.
2:8 Póstula a me, et dabo tibi gentes hereditátem tuam, * et possessiónem tuam términos terræ.
2:9 Reges eos in virga férrea, * et tamquam vas fíguli confrínges eos.
2:10 Et nunc, reges, intellégite: * erudímini, qui judicátis terram.
2:11 Servíte Dómino in timóre: * et exsultáte ei cum tremóre.
2:12 Apprehéndite disciplínam, nequándo irascátur Dóminus, * et pereátis de via justa.
2:13 Cum exárserit in brevi ira ejus: * beáti omnes qui confídunt in eo.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Ego autem constitútus sum Rex ab eo super Sion montem sanctum ejus, prǽdicans præcéptum ejus.
|
Psalms with lections {Antiphons and psalms from the Proper of Saints}
Nocturn I.
Ant. I have been set up * as King by Him on Sion, His holy mountain, proclaiming His decree.
Psalm 2 [1]
2:1 Hvorfor er folkeslagene i oprør? * Hvorfor lægger folkene planer, der ikke kan lykkes?
2:2 Jordens konger rejser sig, fyrsterne slår sig sammen * mod Herren og mod hans salvede:
2:3 Lad os sprænge deres lænker * og befri os fra deres reb.
2:4 Han, som troner i himlen, ler, * Herren spotter dem.
2:5 Så taler han til dem i sin vrede * og forfærder dem ved sin harme:
2:6 Jeg har indsat min konge på Zion, mit hellige bjerg! * Jeg vil forkynde, hvad Herren har bestemt:
2:7 Han sagde til mig: * Du er min søn, jeg har født dig i dag.
2:8 På din bøn giver jeg dig folkene som ejendom * og den vide jord som arvelod.
2:9 Du skal knuse dem med et jernscepter, * sønderslå dem som pottemagerens kar.
2:10 I konger, vær nu kloge, * tag imod råd, I jordens dommere:
2:11 Tjen Herren i frygt! * Kys hans fødder i rædsel!
2:12 Ellers bliver han vred, * og I går til grunde;
2:13 For hans vrede blusser hurtigt op. * Lykkelig hver den, der søger tilflugt hos ham.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. I have been set up as King by Him on Sion, His holy mountain, proclaiming His decree.
|
Ant. Glória * et honóre coronásti eum, Dómine: ómnia subjecísti sub pédibus ejus.
Psalmus 8 [2]
8:2 Dómine, Dóminus noster, * quam admirábile est nomen tuum in univérsa terra!
8:2 Quóniam eleváta est magnificéntia tua, * super cælos.
8:3 Ex ore infántium et lacténtium perfecísti laudem propter inimícos tuos, * ut déstruas inimícum et ultórem.
8:4 Quóniam vidébo cælos tuos, ópera digitórum tuórum: * lunam et stellas, quæ tu fundásti.
8:5 Quid est homo quod memor es ejus? * aut fílius hóminis, quóniam vísitas eum?
8:6 Minuísti eum paulo minus ab Ángelis, glória et honóre coronásti eum: * et constituísti eum super ópera mánuum tuárum.
8:8 Ómnia subjecísti sub pédibus ejus, * oves et boves univérsas: ínsuper et pécora campi.
8:9 Vólucres cæli, et pisces maris, * qui perámbulant sémitas maris.
8:10 Dómine, Dóminus noster, * quam admirábile est nomen tuum in univérsa terra!
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Glória et honóre coronásti eum, Dómine: ómnia subjecísti sub pédibus ejus.
|
Ant. Thou hast crowned him * with glory and honor, O Lord, putting all things under His feet.
Psalm 8 [2]
8:2 Herre, vor Herre! * Hvor herligt er dit navn over hele jorden,
8:2 Du, som har bredt din pragt * ud på himlen!
8:3 Af børns og spædes mund har du grundlagt et værn mod dine modstandere * for at standse fjender og hævngerrige.
8:4 Når jeg ser din himmel, dine fingres værk, * månen og stjernerne, som du satte der,
8:5 Hvad er da et menneske, at du husker på det, * et menneskebarn, at du tager dig af det?
8:6 Du har gjort det kun lidt ringere end Gud, med herlighed og ære har du kronet det. * Du har gjort det til hersker over dine hænders værk,
8:8 Alt har du lagt under dets fødder, * får og okser i mængde, selv de vilde dyr,
8:9 Himlens fugle og havets fisk, * dem, som færdes ad havenes stier.
8:10 Herre, vor Herre! * Hvor herligt er dit navn over hele jorden!
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. Thou hast crowned him with glory and honor, O Lord, putting all things under His feet.
|
Ant. Elevámini, * portæ æternáles, et introíbit Rex glóriæ.
Psalmus 23 [3]
23:1 Dómini est terra, et plenitúdo ejus: * orbis terrárum, et univérsi qui hábitant in eo.
23:2 Quia ipse super mária fundávit eum: * et super flúmina præparávit eum.
23:3 Quis ascéndet in montem Dómini? * aut quis stabit in loco sancto ejus?
23:4 Ínnocens mánibus et mundo corde, * qui non accépit in vano ánimam suam, nec jurávit in dolo próximo suo.
23:5 Hic accípiet benedictiónem a Dómino: * et misericórdiam a Deo, salutári suo.
23:6 Hæc est generátio quæréntium eum, * quæréntium fáciem Dei Jacob.
23:7 Attóllite portas, príncipes, vestras, et elevámini, portæ æternáles: * et introíbit Rex glóriæ.
23:8 Quis est iste Rex glóriæ? * Dóminus fortis et potens: Dóminus potens in prǽlio.
23:9 Attóllite portas, príncipes, vestras, et elevámini, portæ æternáles: * et introíbit Rex glóriæ.
23:10 Quis est iste Rex glóriæ? * Dóminus virtútum ipse est Rex glóriæ.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Elevámini, portæ æternáles, et introíbit Rex glóriæ.
|
Ant. Reach up * you ancient portals, that the King of glory may come in.
Psalm 23 [3]
23:1 Jorden med alt, hvad den rummer, * verden og dens beboere, tilhører Herren,
23:2 For han har grundlagt den på havene, * grundfæstet den på strømmene.
23:3 Hvem kan drage op til Herrens bjerg, * hvem kan stå på hans hellige sted?
23:4 Den, som har skyldfrie hænder og et rent hjerte, * den, som ikke farer med løgn og ikke sværger falsk.
23:5 Han henter velsignelse hos Herren * og retfærdighed hos sin frelses Gud.
23:6 Sådan er den slægt, som søger ham, * som søger dit ansigt, Jakobs Gud.
23:7 Løft jeres hoveder, I porte, løft jer, I ældgamle døre, * så ærens konge kan drage ind.
23:8 Hvem er ærens konge? * Det er Herren, stærk og vældig, Herren, vældig i krig.
23:9 Løft jeres hoveder, I porte, løft jer, I ældgamle døre, * så ærens konge kan drage ind.
23:10 Hvem er han, ærens konge? * Hærskarers Herre, han er ærens konge!
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. Reach up you ancient portals, that the King of glory may come in.
|
℣. Dáta est mihi omnis potéstas.
℟. In cælo et in terra.
|
℣. All power has been given to me.
℟. In heaven and on earth.
|
Pater noster, qui es in cælis, sanctificétur nomen tuum: advéniat regnum tuum: fiat volúntas tua, sicut in cælo et in terra. Panem nostrum quotidiánum da nobis hódie: et dimítte nobis débita nostra, sicut et nos dimíttimus debitóribus nostris:
℣. Et ne nos indúcas in tentatiónem:
℟. Sed líbera nos a malo.
Absolutio. Exáudi, Dómine Jesu Christe, preces servórum tuórum, et miserére nobis: Qui cum Patre et Spíritu Sancto vivis et regnas in sǽcula sæculórum. Amen.
|
Fader vor, du som er i himlene, Helliget vorde dit navn. Komme dit rige. Ske din vilje som i himlen, således også på jorden. Giv os i dag vort daglige brød. Og forlad os vor skyld, som også vi forlader vore skyldnere.
℣. Og led os ikke i fristelse:
℟. Men fri os fra det onde.
Absolution. Herre Jesus Kristus, hør nådigt dine tjeneres bøn, og forbarm dig over os, Du som lever og råder med Faderen og Helligånden, fra evighed til evighed. Amen.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Benedictióne perpétua benedícat nos Pater ætérnus. Amen.
Lectio 1
De Epistola beáti Pauli Apóstoli ad Colossénses
Col 1:3-8
3 Grátias agimus Deo, et Patri Dómini nostri Jesu Christi, semper pro vobis orántes,
4 Audiéntes fidem vestram in Christo Jesu, et dilectiónem quam habétis in sanctos omnes,
5 Propter spem, quæ repósita est vobis in cælis, quam audístis in verbo veritátis Evangélii,
6 Quod pervénit ad vos, sicut et in univérso mundo est, et fructíficat, et crescit, sicut in vobis, ex ea die, qua audístis, et cognovístis grátiam Dei in veritáte,
7 Sicut didicístis ab Epáphra, caríssimo consérvo nostro, qui est fidélis pro vobis miníster Christi Jesu,
8 Qui étiam manifestávit nobis dilectiónem vestram in spíritu.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Super sólium David et super regnum ejus sedébit in ætérnum:
* Et vocábitur nomen ejus Deus, Fortis, Princeps pacis.
℣. Multiplicábitur ejus impérium, et pacis non erit finis.
℟. Et vocábitur nomen ejus Deus, Fortis, Princeps pacis.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må den Evindelge Fader velsigne os med en evig velsignelse. Amen.
Reading 1
Lesson from the letter of St. Paul the Apostle to the Colossians
Col 1:3-8
3 Grace be to you and peace from God our Father, and from the Lord Jesus Christ. We give thanks to God, and the Father of our Lord Jesus Christ, praying always for you.
4 Hearing your faith in Christ Jesus, and the love which you have towards all the saints.
5 For the hope that is laid up for you in heaven, which you have heard in the word of the truth of the gospel,
6 Which is come unto you, as also it is in the whole world, and bringeth forth fruit and groweth, even as it doth in you, since the day you heard and knew the grace of God in truth.
7 As you learned of Epaphras, our most beloved fellow servant, who is for you a faithful minister of Christ Jesus;
8 Who also hath manifested to us your love in the spirit.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. He shall sit upon the throne of David, and upon his kingdom forever.
* And His name shall be called God, the Mighty, the Prince of peace.
℣. His dominion is vast and forever peaceful.
℟. And His name shall be called God, the Mighty, the Prince of peace.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Unigénitus Dei Fílius nos benedícere et adjuváre dignétur. Amen.
Lectio 2
Col 1:9-17
9 Ideo et nos ex qua die audívimus, non cessámus pro vobis orántes, et postulántes ut impleámini agnitióne voluntátis ejus, in omni sapiéntia et intelléctu spiritáli;
10 Ut ambulétis digne Deo per ómnia placéntes; in omni ópere bono fructificántes, et crescéntes in sciéntia Dei:
11 In omni virtúte confortáti secúndum poténtiam claritátis ejus, in omni patiéntia et longanimitáte cum gáudio;
12 Grátias agéntes Deo Patri, qui dignos nos fecit in partem sortis sanctórum in lúmine,
13 Qui erípuit nos de potestáte tenebrárum, et tránstulit in regnum Fílii dilectiónis suæ,
14 In quo habémus redemptiónem per sánguinem ejus, remissiónem peccatórum.
15 Qui est imágo Dei invisíbilis, primogénitus omnis creatúræ;
16 Quóniam in ipso cóndita sunt univérsa in cælis et in terra, visibília, et invisibília, sive Throni, sive Dominatiónes, sive Principátus, sive Potestátes: ómnia per ipsum et in ipso creáta sunt:
17 Et ipse est ante omnes, et ómnia in ipso constant.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Aspiciébam in visu noctis, et ecce in núbibus cæli Fílius hóminis veniébat: et datum est ei regnum et honor:
* Et omnis pópulus, tribus et linguæ sérvient ei.
℣. Potéstas ejus, potéstas ætérna, quæ non auferétur: et regnum ejus, quod non corrumpétur.
℟. Et omnis pópulus, tribus et linguæ sérvient ei.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Sønnen, den Enbårne, nådigt velsigne og bevare os. Amen.
Reading 2
Col 1:9-17
9 Therefore we also, from the day that we heard it, cease not to pray for you, and to beg that you may be filled with the knowledge of his will, in all wisdom, and spiritual understanding:
10 That you may walk worthy of God, in all things pleasing; being fruitful in every good work, and increasing in the knowledge of God:
11 Strengthened with all might, according to the power of his glory, in all patience and longsuffering with joy,
12 Giving thanks to God the Father, who hath made us worthy to be partakers of the lot of the saints in light:
13 Who hath delivered us from the power of darkness, and hath translated us into the kingdom of the Son of his love,
14 In whom we have redemption through his blood, the remission of sins;
15 Who is the image of the invisible God, the firstborn of every creature:
16 For in him were all things created in heaven and on earth, visible and invisible, whether thrones, or dominations, or principalities, or powers: all things were created by him and in him.
17 And he is before all, and by him all things consist.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. In the vision during the night I saw the Son of man coming on the clouds of heaven; and He was given kingship and glory.
* Nations and people of every language serve Him.
℣. His dominion is an everlasting dominion that shall not be taken away, His kingship shall not be destroyed.
℟. Nations and people of every language serve Him.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Spíritus Sancti grátia illúminet sensus et corda nostra. Amen.
Lectio 3
Col 1:18-23
18 Et ipse est caput córporis Ecclésiæ, qui est princípium, primogénitus ex mórtuis, ut sit in ómnibus ipse primátum tenens;
19 Quia in ipso complácuit omnem plenitúdinem inhabitáre,
20 Et per eum reconciliáre ómnia in ipsum, pacíficans per sánguinem crucis ejus, sive quæ in terris, sive quæ in cælis sunt.
21 Et vos, cum essétis aliquándo alienáti, et inimíci sensu in opéribus malis;
22 Nunc autem reconciliávit in córpore carnis ejus per mortem, exhibére vos sanctos, et immaculátos, et irreprehensíbiles coram ipso;
23 Si tamen permanétis in fide fundáti, et stábiles, et immóbiles a spe evangélii, quod audístis, quod prædicátum est in univérsa creatúra quæ sub cælo est, cujus factus sum ego Paulus miníster.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Tu Béthlehem Ephrata, párvulus in míllibus Juda: ex te mihi egrediétur qui sit dominátor in Israël:
* Et erit iste Pax.
℣. Egréssus ejus ab inítio, a diébus æternitátis: stabit, et pascet in fortitúdine Dómini.
℟. Et erit iste Pax.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Et erit iste Pax.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Helligåndens nåde oplyse vore hjerter og sind. Amen.
Reading 3
Col 1:18-23
18 And he is the head of the body, the church, who is the beginning, the firstborn from the dead; that in all things he may hold the primacy:
19 Because in him, it hath well pleased the Father, that all fullness should dwell;
20 And through him to reconcile all things unto himself, making peace through the blood of his cross, both as to the things that are on earth, and the things that are in heaven.
21 And you, whereas you were some time alienated and enemies in mind in evil works:
22 Yet now he hath reconciled in the body of his flesh through death, to present you holy and unspotted, and blameless before him:
23 If so ye continue in the faith, grounded and settled, and immoveable from the hope of the gospel which you have heard, which is preached in all the creation that is under heaven, whereof I, Paul, am made a minister.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. You, Bethlehem-Ephrata, too small among the clans of Juda, from you shall come forth for Me one who is to be ruler in Israel;
* And He shall be Peace.
℣. His origin is from old, from ancient times. He shall stand firm and shepherd his flock by the strength of the Lord.
℟. And He shall be Peace.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. And He shall be Peace.
|
Nocturn II.
Ant. Sedébit * Dóminus Rex in ætérnum: Dóminus benedícet pópulo suo in pace.
Psalmus 28 [4]
28:1 Afférte Dómino, fílii Dei: * afférte Dómino fílios aríetum.
28:2 Afférte Dómino glóriam et honórem, afférte Dómino glóriam nómini ejus: * adoráte Dóminum in átrio sancto ejus.
28:3 Vox Dómini super aquas, Deus majestátis intónuit: * Dóminus super aquas multas.
28:4 Vox Dómini in virtúte: * vox Dómini in magnificéntia.
28:5 Vox Dómini confringéntis cedros: * et confrínget Dóminus cedros Líbani:
28:6 Et commínuet eas tamquam vítulum Líbani: * et diléctus quemádmodum fílius unicórnium.
28:7 Vox Dómini intercidéntis flammam ignis: * vox Dómini concutiéntis desértum: et commovébit Dóminus desértum Cades.
28:9 Vox Dómini præparántis cervos, et revelábit condénsa: * et in templo ejus omnes dicent glóriam.
28:10 Dóminus dilúvium inhabitáre facit: * et sedébit Dóminus Rex in ætérnum.
28:11 Dóminus virtútem pópulo suo dabit: * Dóminus benedícet pópulo suo in pace.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Sedébit Dóminus Rex in ætérnum: Dóminus benedícet pópulo suo in pace.
|
Nocturn II.
Ant. The Lord is enthroned * as King forever; may the Lord bless his people with peace.
Psalm 28 [4]
28:1 Vis Herren, I gudssønner, * vis Herren ære og hæder!
28:2 Vis Herrens navn ære, * kast jer ned for Herren i hans hellige majestæt.
28:3 Herrens røst lyder over vandet, ærens Gud lader tordenen rulle. * Herren er over de vældige vande.
28:4 Herrens røst lyder med kraft, * Herrens røst lyder med vælde.
28:5 Herrens røst splintrer cedertræer, * Herren knuser Libanons cedre.
28:6 Han får Libanon til at springe som en kalv, * og Sirjon som vildoksens kalv.
28:7 Herrens røst spalter ilden i flammer, * Herrens røst får ørkenen til at skælve, Herren får Kadesh-ørkenen til at skælve.
28:9 Herrens røst får hinden til at føde og flår barken af skovens træer. * I hans tempel råber alle: Ære!
28:10 Herren har taget sæde over vandfloden, * Herren troner som konge i evighed.
28:11 Herren giver sit folk styrke, * Herren velsigner sit folk med fred.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. The Lord is enthroned as King forever; may the Lord bless his people with peace.
|
Ant. Virga directiónis, * virga regni tui: proptérea pópuli confitebúntur tibi in ætérnum, et in sǽculum sǽculi.
Psalmus 44 [5]
44:2 Eructávit cor meum verbum bonum: * dico ego ópera mea Regi.
44:2 Lingua mea cálamus scribæ: * velóciter scribéntis.
44:3 Speciósus forma præ fíliis hóminum, diffúsa est grátia in lábiis tuis: * proptérea benedíxit te Deus in ætérnum.
44:4 Accíngere gládio tuo super femur tuum, * potentíssime.
44:5 Spécie tua et pulchritúdine tua: * inténde, próspere procéde, et regna.
44:5 Propter veritátem, et mansuetúdinem, et justítiam: * et dedúcet te mirabíliter déxtera tua.
44:6 Sagíttæ tuæ acútæ, pópuli sub te cadent: * in corda inimicórum Regis.
44:7 Sedes tua, Deus, in sǽculum sǽculi: * virga directiónis virga regni tui.
44:8 Dilexísti justítiam, et odísti iniquitátem: * proptérea unxit te Deus, Deus tuus, óleo lætítiæ præ consórtibus tuis.
44:9 Myrrha, et gutta, et cásia a vestiméntis tuis, a dómibus ebúrneis: * ex quibus delectavérunt te fíliæ regum in honóre tuo.
44:10 Ástitit regína a dextris tuis in vestítu deauráto: * circúmdata varietáte.
44:11 Audi fília, et vide, et inclína aurem tuam: * et oblivíscere pópulum tuum et domum patris tui.
44:12 Et concupíscet Rex decórem tuum: * quóniam ipse est Dóminus Deus tuus, et adorábunt eum.
44:13 Et fíliæ Tyri in munéribus * vultum tuum deprecabúntur: omnes dívites plebis.
44:14 Omnis glória ejus fíliæ Regis ab intus, * in fímbriis áureis circumamícta varietátibus.
44:15 Adducéntur Regi vírgines post eam: * próximæ ejus afferéntur tibi.
44:16 Afferéntur in lætítia et exsultatióne: * adducéntur in templum Regis.
44:17 Pro pátribus tuis nati sunt tibi fílii: * constítues eos príncipes super omnem terram.
44:18 Mémores erunt nóminis tui: * in omni generatióne et generatiónem.
44:18 Proptérea pópuli confitebúntur tibi in ætérnum: * et in sǽculum sǽculi.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Virga directiónis, virga regni tui: proptérea pópuli confitebúntur tibi in ætérnum, et in sǽculum sǽculi.
|
Ant. A tempered rod * is thy royal scepter; therefore shall nations praise thee forever and ever.
Psalm 44 [5]
44:2 Mit hjerte strømmer over med skønne ord, * jeg fremsiger mit digt for kongen,
44:2 Min tunge er som * hurtigskriverens pen.
44:3 Du er den smukkeste blandt mennesker, ynde er udgydt på dine læber, * derfor velsigner Gud digtil evig tid.
44:4 Spænd dit sværd om lænden, * du helt,
44:5 I højhed og pragt! * Drag ud med lykke
44:5 For sandheds og retfærdigheds sag, * din højre hånd skal vise dig frygtelige gerninger!
44:6 Dine hvæssede pile sidder i hjertet på kongens fjender, * folkene falder omkring dig.
44:7 Din trone, Gud, står til evig tid, * dit kongescepter er retfærdighedens scepter.
44:8 Du elsker ret og hader uret, * derfor har Gud, din Gud, salvet dig med glædens olie frem for dine lige.
44:9 Af myrra, aloe og kassia dufter alle dine klæder; strengespil fra elfenbenspaladser * glæder dig. Kongedøtre går dig i møde,
44:10 Dronningen står ved din højre side, * smykket med Ofir-guld.
44:11 Hør efter, min datter, lyt opmærksomt: * Glem dit folk og din fars hus!
44:12 Kongen begærer din skønhed, * han er din herre, kast dig ned for ham!
44:13 Tyrus' døtre kommer til dig med gaver, * rigmænd i folket søger din gunst.
44:14 Hvor er kongedatteren prægtig! * Hendes kjole har guldindfattede perler,
44:15 I brogede klæder føres hun til kongen, jomfruerne er i hendes følge, * hendes veninder føres til dig.
44:16 De føres til dig under glædessang og jubel, * og træder ind i kongens palads.
44:17 Dine sønner skal træde i dine fædres sted, * du skal gøre dem til fyrster over hele jorden.
44:18 Jeg vil prise dit navn * i slægt efter slægt,
44:18 Derfor skal folkene prise dig * for evigt og altid.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. A tempered rod is thy royal scepter; therefore shall nations praise thee forever and ever.
|
Ant. Psállite * Regi nostro, psállite: quóniam Rex magnus super omnem terram.
Psalmus 46 [6]
46:2 Omnes gentes, pláudite mánibus: * jubiláte Deo in voce exsultatiónis.
46:3 Quóniam Dóminus excélsus, terríbilis: * Rex magnus super omnem terram.
46:4 Subjécit pópulos nobis: * et gentes sub pédibus nostris.
46:5 Elégit nobis hereditátem suam: * spéciem Jacob, quam diléxit.
46:6 Ascéndit Deus in júbilo: * et Dóminus in voce tubæ.
46:7 Psállite Deo nostro, psállite: * psállite Regi nostro, psállite.
46:8 Quóniam Rex omnis terræ Deus: * psállite sapiénter.
46:9 Regnábit Deus super gentes: * Deus sedet super sedem sanctam suam.
46:10 Príncipes populórum congregáti sunt cum Deo Ábraham: * quóniam dii fortes terræ veheménter eleváti sunt.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Psállite Regi nostro, psállite: quóniam Rex magnus super omnem terram.
|
Ant. Sing praise to our King * sing praise; for he is the great King over all earth.
Psalm 46 [6]
46:2 Alle folkeslag, klap i hænderne, * bryd ud i jubelråb for Gud!
46:3 For Herren, den Højeste, er frygtindgydende, * en mægtig konge over hele jorden.
46:4 Han lægger folkene under os, * folkeslagene under vore fødder.
46:5 Han udvælger vort land til os, * Jakobs stolthed, som han elsker.
46:6 Gud drager op under jubelråb, * Herren drager op til hornets klang.
46:7 Syng for Gud, syng! * Syng for vor konge, syng!
46:8 For Gud er hele jordens konge, * syng hyldestsang!
46:9 Gud er konge over folkene, * Gud sidder på sin hellige trone.
46:10 Folkenes fyrster er samlet med Abrahams Guds folk, * for jordens skjolde tilhører Gud. Højt er han ophøjet.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. Sing praise to our King sing praise; for he is the great King over all earth.
|
℣. Afférte Dómino, famíliæ populórum.
℟. Afférte Dómino glóriam et impérium.
|
℣. Give the Lord, you families of nations.
℟. Give to the Lord glory and sovereignty.
|
Pater noster, qui es in cælis, sanctificétur nomen tuum: advéniat regnum tuum: fiat volúntas tua, sicut in cælo et in terra. Panem nostrum quotidiánum da nobis hódie: et dimítte nobis débita nostra, sicut et nos dimíttimus debitóribus nostris:
℣. Et ne nos indúcas in tentatiónem:
℟. Sed líbera nos a malo.
Absolutio. Ipsíus píetas et misericórdia nos ádjuvet, qui cum Patre et Spíritu Sancto vivit et regnat in sǽcula sæculórum. Amen.
|
Fader vor, du som er i himlene, Helliget vorde dit navn. Komme dit rige. Ske din vilje som i himlen, således også på jorden. Giv os i dag vort daglige brød. Og forlad os vor skyld, som også vi forlader vore skyldnere.
℣. Og led os ikke i fristelse:
℟. Men fri os fra det onde.
Absolution. Må hans kærlige mildhed og nåde være os til hjælp. May His loving-kindness and mercy help us, Du som lever og råder med Faderen og Helligånden, i al evighed. Amen.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Deus Pater omnípotens sit nobis propítius et clemens. Amen.
Lectio 4
Ex Lítteris Encýclicis Pii Papæ undécimi
Litt. Encycl. « Quas primas » diei 11 Decembris 1925
Cum Annus sacer non unam ad illustrándum Christi regnum habúerit opportunitátem, vidémur rem factúri Apostólico múneri in primis consentáneam, si, plurimórum Patrum Cardinálium, Episcopórum fideliúmque précibus, ad Nos aut singillátim aut commúniter delátis, concedéntes, hunc ipsum Annum peculiári festo Dómini Nostri Jesu Christi Regis in ecclesiásticam liturgíam inducéndo clausérimus. Ut transláta verbi significatióne Rex appellarétur Christus ob summum excelléntiæ gradum, quo inter omnes res creátas præstat atque éminet, jam diu communitérque usu venit. Ita enim fit, ut regnare is « in méntibus hóminum » dicátur non tam ob mentis áciem scientiǽque suæ amplitúdinem, quam quod ipse est Véritas, et veritátem ab eo mortáles hauríre atque obediénter accípere necésse est; « in voluntátibus » item « hóminum », quia non modo sanctitáti in eo voluntátis divínæ perfécta prorsus respóndet humánæ intégritas atque obtemperátio, sed étiam líberæ voluntáti nostræ id permotióne instinctúque suo súbicit, unde ad nobilíssima quæque exardescámus. « Córdium » dénique « Rex » Christus agnóscitur ob ejus « supereminéntem sciéntiæ caritátem » et mansuetúdinem benignitatémque ánimos alliciéntem: nec enim quemquam usque ádeo ab universitáte géntium, ut Christum Jesum, aut amári aliquándo cóntigit aut amátum iri in pósterum contínget. Verum, ut rem préssius ingrediámur, nemo non videt, nomen potestatémque regis, própria quidem verbi significatióne, Christo hómini vindicári oportére; nam, nisi quátenus homo est, a Patre « potestátem et honórem et regnum » accepísse dici nequit, quandóquidem Dei Verbum, cui éadem est cum Patre substántia, non potest ómnia cum Patre non habére commúnia, proptereáque ipsum in res creátas univérsas summum atque absolutíssimum impérium.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Exsúlta satis, fília Sion; júbila, fília Jerúsalem: ecce Rex tuus véniet tibi justus et Salvátor:
* Et loquétur pacem géntibus.
℣. Potéstas ejus a mari usque ad mare: et a flumínibus usque ad fines terræ.
℟. Et loquétur pacem géntibus.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Gud Fader Almægtig, være os skånsom og nådig. Amen.
Reading 4
From the Encylical Letters of Pope Pius XI
Litt. Encycl. Quas primas diei 11 Decembris 1925
Since this Holy Year therefore has provided more than one opportunity to enhance the glory of the kingdom of Christ, we deem it in keeping with our Apostolic office to accede to the desire of many of the Cardinals, Bishops, and faithful, made known to Us both individually and collectively, by closing this Holy Year with the insertion into the Sacred Liturgy of a special feast of the Kingship of Our Lord Jesus Christ. This matter is so dear to Our heart, Venerable Brethren, that I would wish to address to you a few words concerning it. It will be for you later to explain in a manner suited to the understanding of the faithful what We are about to say concerning the Kingship of Christ, so that the annual feast which We shall decree may be attended with much fruit and produce beneficial results in the future. It has long been a common custom to give to Christ the metaphorical title of "King," because of the high degree of perfection whereby he excels all creatures. So he is said to reign "in the hearts of men," both by reason of the keenness of his intellect and the extent of his knowledge, and also because he is very truth, and it is from him that truth must be obediently received by all mankind. He reigns, too, in the wills of men, for in him the human will was perfectly and entirely obedient to the Holy Will of God, and further by his grace and inspiration he so subjects our free-will as to incite us to the most noble endeavors. He is King of hearts, too, by reason of his "charity which exceedeth all knowledge." And his mercy and kindness which draw all men to him, for never has it been known, nor will it ever be, that man be loved so much and so universally as Jesus Christ. But if we ponder this matter more deeply, we cannot but see that the title and the power of King belongs to Christ as man in the strict and proper sense too. For it is only as man that he may be said to have received from the Father "power and glory and a kingdom," since the Word of God, as consubstantial with the Father, has all things in common with him, and therefore has necessarily supreme and absolute dominion over all things created.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. Rejoice heartily, o daughter Sion, and shout for you, o daughter Jerusalem! See your King shall come to you; a just Saviour is He!
* And He shall proclaim peace to the nations.
℣. His dominion shall be from sea to sea, and from the river, to the ends of the earth.
℟. And He shall proclaim peace to the nations.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Christus perpétuæ det nobis gáudia vitæ. Amen.
Lectio 5
Quo autem hæc Dómini nostri dígnitas et potéstas fundaménto consístat, apte Cyríllus Alexandrínus animadvértit: « Omnium, ut verbo dicam, creaturárum dominátum óbtinet, non per vim extórtum, nec aliúnde invéctum, sed esséntia sua et natúra »; scílicet ejus principátus illa nítitur unióne mirábili, quam hypostáticam appéllant. Unde conséquitur, non modo ut Christus ab Angelis et homínibus Deus sit adorándus, sed étiam ut ejus império Hóminis, Angeli et hómines páreant et subjécti sint: nempe ut vel solo hypostáticæ uniónis nómine Christus potestátem in univérsas creatúras obtíneat. Jamvéro, ut hujus vim et natúram principátus paucis declarémus, dícere vix áttinet tríplici eum potestáte continéri, qua si carúerit, principátus vix intellégitur. Id ipsum deprómpta atque alláta ex sacris Lítteris de universáli Redemptóris nostri império testimónia plus quam satis signíficant, atque est cathólica fide credéndum, Christum Jesum homínibus datum esse útique Redemptórem cui fidant, at una simul legislatórem cui obédiant. Ipsum autem evangélia non tam leges condidísse narrant, quam leges condéntem indúcunt: quæ quidem præcépta quicúmque servárint, iídem a divíno Magístro, álias áliis verbis, et suam in eum caritátem probatúri et in dilectióne ejus mansúri dicúntur. Judiciáriam vero potestátem sibi a Patre attribútam ipse Jesus Judǽis, de Sábbati requiéte per mirábilem débilis hóminis sanatiónem violáta criminántibus, denúntiat: « Neque enim Pater júdicat quemquam, sed omne judícium dedit Fílio ». In quo id étiam comprehénditur (quóniam res a judício disjúngi nequit) ut prǽmia et pœnas homínibus adhuc vivéntibus jure suo déferat. At prætérea potéstas illa, quam exsecutiónis vocant, Christo adjudicánda est, útpote cujus império parére omnes necésse sit, et ea quidem denuntiáta contumácibus irrogatióne suppliciórum, quæ nemo possit effúgere.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Opórtet illum regnáre, quóniam ómnia subjécit Deus sub pédibus ejus:
* Ut sit Deus ómnia in ómnibus.
℣. Cum subjécta fúerint illi ómnia, tunc et ipse Fílius subjéctus erit Patri.
℟. Ut sit Deus ómnia in ómnibus.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Kristus os evig give, i glæde at leve. Amen.
Reading 5
The foundation of this power and dignity of Our Lord is rightly indicated by Cyril of Alexandria. "Christ," he says, "has dominion over all creatures, a dominion not seized by violence nor usurped, but his by essence and by nature." His kingship is founded upon the ineffable hypostatic union. From this it follows not only that Christ is to be adored by angels and men, but that to him as man angels and men are subject, and must recognize his empire; by reason of the hypostatic union Christ has power over all creatures. But a thought that must give us even greater joy and consolation is this that Christ is our King by acquired, as well as by natural right, for he is our Redeemer. Would that they who forget what they have cost their Saviour might recall the words: "You were not redeemed with corruptible things, but with the precious blood of Christ, as of a lamb unspotted and undefiled." We are no longer our own property, for Christ has purchased us "with a great price"; our very bodies are the "members of Christ." Let Us explain briefly the nature and meaning of this lordship of Christ. It consists, We need scarcely say, in a threefold power which is essential to lordship. This is sufficiently clear from the scriptural testimony already adduced concerning the universal dominion of our Redeemer, and moreover it is a dogma of faith that Jesus Christ was given to man, not only as our Redeemer, but also as a law-giver, to whom obedience is due. Not only do the gospels tell us that he made laws, but they present him to us in the act of making them. Those who keep them show their love for their Divine Master, and he promises that they shall remain in his love. He claimed judicial power as received from his Father, when the Jews accused him of breaking the Sabbath by the miraculous cure of a sick man. "For neither doth the Father judge any man; but hath given all judgment to the Son." In this power is included the right of rewarding and punishing all men living, for this right is inseparable from that of judging. Executive power, too, belongs to Christ, for all must obey his commands; none may escape them, nor the sanctions he has imposed.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. He must reign, for God has put all things under His feet,
* That God may be all in all!
℣. When all things are made subject to Him, then the Son Himself will also be made subject to the Father.
℟. That God may be all in all!
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Ignem sui amóris accéndat Deus in córdibus nostris. Amen.
Lectio 6
Verúmtamen ejúsmodi regnum præcípuo quodam modo et spirituále esse et ad spirituália pertinére, cum ea, quæ ex Bíbliis supra protúlimus, verba planíssime osténdunt, tum Christus Dóminus sua agéndi ratióne confírmat. Síquidem, non una data occasióne, cum Judǽi, immo vel ipsi Apóstoli, per errórem censérent, fore ut Messías pópulum in libertátem vindicáret regnúmque Israël restitúeret, vanam ipse opiniónem ac spem adímere et convéllere; rex a circumfúsa admirántium multitúdine renuntiándus, et nomen et honórem fugiéndo latendóque detrectáre; coram prǽside Románo edícere, regnum suum « de hoc mundo » non esse. Quod quidem regnum tale in evangéliis propónitur, in quod hómines pœniténtiam agéndo íngredi vero néqueant nisi per fidem et baptísmum, qui etsi est ritus extérnus, interiórem tamen regeneratiónem signíficat atque éfficit; oppónitur únice regno Sátanæ et potestáti tenebrárum, et ab ásseclis póstulat, non solum ut, abalienáto a divítiis rebúsque terrénis ánimo, morum prǽferant lenitátem et esúriant sitiántque justítiam, sed étiam ut semetípsos ábnegent et crucem suam tollant. Cum autem Christus et Ecclésiam Redémptor sánguine suo acquisíverit et Sacérdos se ipse pro peccátis hóstiam obtúlerit perpetuóque ófferat, cui non videátur régium ipsum munus utriúsque illíus natúram múneris indúere ac participáre? Túrpiter, ceteróquin, erret, qui a Christo hómine rerum civílium quarúmlibet impérium abjúdicet, cum is a Patre jus in res creátas absolutíssimum sic obtíneat, ut ómnia in suo arbítrio sint pósita. Itaque, auctoritáte Nostra apostólica, festum Dómini Nostri Jesu Christi Regis institúimus, quotánnis, postrémo mensis octóbris domínico die, qui scílicet Omnium Sanctórum celebritátem próxime antecédit, ubíque terrárum agéndum. Item præcípimus, ut eo ipso die géneris humáni Sacratíssimo Cordi Jesu dedicátio quotánnis renovétur.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Fecit nos regnum et sacerdótes Deo et Patri suo:
* Ipsi glória et impérium, in sǽcula sæculórum.
℣. Ipse est primogénitus mortuórum, et princeps regum terræ.
℟. Ipsi glória et impérium, in sǽcula sæculórum.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Ipsi glória et impérium, in sǽcula sæculórum.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Gud ild i vore hjerter tænde, kærlighed for Ham at brænde. Amen.
Reading 6
This kingdom is spiritual and is concerned with spiritual things. That this is so the above quotations from Scripture amply prove, and Christ by his own action confirms it. On many occasions, when the Jews and even the Apostles wrongly supposed that the Messiah would restore the liberties and the kingdom of Israel, he repelled and denied such a suggestion. When the populace thronged around him in admiration and would have acclaimed him King, he shrank from the honor and sought safety in flight. Before the Roman magistrate he declared that his kingdom was not of this world. The gospels present this kingdom as one which men prepare to enter by penance, and cannot actually enter except by faith and by baptism, which, though an external rite, signifies and produces an interior regeneration. This kingdom is opposed to none other than to that of Satan and to the power of darkness. It demands of its subjects a spirit of detachment from riches and earthly things, and a spirit of gentleness. They must hunger and thirst after justice, and more than this, they must deny themselves and carry the cross. Christ as our Redeemer purchased the Church at the price of his own blood; as priest he offered himself, and continues to offer himself as a victim for our sins. Is it not evident, then, that his kingly dignity partakes in a manner of both these offices? It would be a grave error, on the other hand, to say that Christ has no authority whatever in civil affairs, since, by virtue of the absolute empire over all creatures committed to him by the Father, all things are in his power. Therefore by Our Apostolic Authority We institute the Feast of the Kingship of Our Lord Jesus Christ to be observed yearly throughout the whole world on the last Sunday of the month of October - the Sunday, that is, which immediately precedes the Feast of All Saints. We further ordain that the dedication of mankind to the Sacred Heart of Jesus, to be renewed yearly.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. He has made us to be a kingdom, and priest to God His Father;
* To Him belong glory and dominion forever and ever!
℣. He is the firstborn of the dead, and the ruler of the kings of the earth.
℟. To Him belong glory and dominion forever and ever!
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. To Him belong glory and dominion forever and ever!
|
Nocturn III.
Ant. Benedicéntur in ipso * omnes tribus terræ; omnes gentes magnificábunt eum.
Psalmus 71 [7]
71:2 Deus, judícium tuum regi da: * et justítiam tuam fílio regis:
71:2 Judicáre pópulum tuum in justítia, * et páuperes tuos in judício.
71:3 Suscípiant montes pacem pópulo: * et colles justítiam.
71:4 Judicábit páuperes pópuli, et salvos fáciet fílios páuperum: * et humiliábit calumniatórem.
71:5 Et permanébit cum sole, et ante lunam, * in generatióne et generatiónem.
71:6 Descéndet sicut plúvia in vellus: * et sicut stillicídia stillántia super terram.
71:7 Oriétur in diébus ejus justítia, et abundántia pacis: * donec auferátur luna.
71:8 Et dominábitur a mari usque ad mare: * et a flúmine usque ad términos orbis terrárum.
71:9 Coram illo prócident Æthíopes: * et inimíci ejus terram lingent.
71:10 Reges Tharsis, et ínsulæ múnera ófferent: * reges Árabum et Saba dona addúcent.
71:11 Et adorábunt eum omnes reges terræ: * omnes gentes sérvient ei:
71:12 Quia liberábit páuperem a poténte: * et páuperem, cui non erat adjútor.
71:13 Parcet páuperi et ínopi: * et ánimas páuperum salvas fáciet.
71:14 Ex usúris et iniquitáte rédimet ánimas eórum: * et honorábile nomen eórum coram illo.
71:15 Et vivet, et dábitur ei de auro Arábiæ, et adorábunt de ipso semper: * tota die benedícent ei.
71:16 Et erit firmaméntum in terra in summis móntium, superextollétur super Líbanum fructus ejus: * et florébunt de civitáte sicut fænum terræ.
71:17 Sit nomen ejus benedíctum in sǽcula: * ante solem pérmanet nomen ejus.
71:17 Et benedicéntur in ipso omnes tribus terræ: * omnes gentes magnificábunt eum.
71:18 Benedíctus Dóminus, Deus Israël, * qui facit mirabília solus:
71:19 Et benedíctum nomen majestátis ejus in ætérnum: * et replébitur majestáte ejus omnis terra: fiat, fiat.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Benedicéntur in ipso omnes tribus terræ; omnes gentes magnificábunt eum.
|
Nocturn III.
Ant. In Him * shall all the tribes of the earth be blessed; all the nations shall proclaim His greatness.
Psalm 71 [7]
71:2 Gud, overdrag dine domme til kongen, * din retfærd til kongesønnen,
71:2 Så han dømmer dit folk med retfærdighed * og dine hjælpeløse med retsindighed.
71:3 Bjergene skal bære fred for folket, * og højene retfærdighed.
71:4 Han skaffer folkets hjælpeløse ret, han hjælper de fattige * og knuser undertrykkerne.
71:5 Han skal leve, så længe solen og månen er til, * slægt efter slægt.
71:6 Som regnen falder på nyslåede enge, * som regndråber væder jorden,
71:7 Skal retfærdighed blomstre i hans dage og freden være stor, * til månen forgår.
71:8 Han skal herske fra hav til hav * og fra floden til jordens ender.
71:9 Hans modstandere skal falde på knæ for ham, * hans fjender skal slikke støv.
71:10 Konger fra Tarshish og fjerne øer skal frembære gaver, * Sabas og Sebas konger skal bringe tribut.
71:11 Alle konger skal kaste sig ned for ham, * alle folkeslag skal tjene ham.
71:12 Han redder den fattige, der råber om hjælp, * og den nødstedte, som ingen hjælper.
71:13 Han forbarmer sig over svage og fattige, * han redder de fattiges liv;
71:14 Fra undertrykkelse og vold udfrier han dem, * deres blod er dyrebart i hans øjne.
71:15 Gid han må leve og modtage af Sabas guld! De skal bestandig bede for ham, * velsigne ham dagen lang.
71:16 Gid der må være overflod af korn i landet, på bjergtoppene skal det bølge; som Libanon skal dets frugt modnes, * dets korn skal stå som græsset på marken.
71:17 Gid hans navn må leve for evigt, * så længe solen er til, skal hans navn vokse.
71:17 De skal velsigne sig i ham, * alle folk skal prise ham lykkelig.
71:18 Lovet være Gud Herren, Israels Gud, * han, som alene gør undere,
71:19 Og lovet være hans herlige navn i evighed! * Hans herlighed skal fylde hele jorden. Amen, amen.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. In Him shall all the tribes of the earth be blessed; all the nations shall proclaim His greatness.
|
Ant. Et ego primogénitum * ponam illum: excélsum præ régibus terræ.
Psalmus 88(2-30) [8]
88:2 Misericórdias Dómini * in ætérnum cantábo.
88:2 In generatiónem et generatiónem * annuntiábo veritátem tuam in ore meo.
88:3 Quóniam dixísti: In ætérnum misericórdia ædificábitur in cælis: * præparábitur véritas tua in eis.
88:4 Dispósui testaméntum eléctis meis, jurávi David, servo meo: * Usque in ætérnum præparábo semen tuum.
88:5 Et ædificábo in generatiónem et generatiónem * sedem tuam.
88:6 Confitebúntur cæli mirabília tua, Dómine: * étenim veritátem tuam in ecclésia sanctórum.
88:7 Quóniam quis in núbibus æquábitur Dómino: * símilis erit Deo in fíliis Dei?
88:8 Deus, qui glorificátur in consílio sanctórum: * magnus et terríbilis super omnes qui in circúitu ejus sunt.
88:9 Dómine, Deus virtútum, quis símilis tibi? * potens es, Dómine, et véritas tua in circúitu tuo.
88:10 Tu domináris potestáti maris: * motum autem flúctuum ejus tu mítigas.
88:11 Tu humiliásti sicut vulnerátum, supérbum: * in brácchio virtútis tuæ dispersísti inimícos tuos.
88:12 Tui sunt cæli, et tua est terra, orbem terræ et plenitúdinem ejus tu fundásti: * aquilónem, et mare tu creásti.
88:13 Thabor et Hermon in nómine tuo exsultábunt: * tuum brácchium cum poténtia.
88:14 Firmétur manus tua, et exaltétur déxtera tua: * justítia et judícium præparátio sedis tuæ.
88:15 Misericórdia et véritas præcédent fáciem tuam: * beátus pópulus, qui scit jubilatiónem.
88:16 Dómine, in lúmine vultus tui ambulábunt, et in nómine tuo exsultábunt tota die: * et in justítia tua exaltabúntur.
88:18 Quóniam glória virtútis eórum tu es: * et in beneplácito tuo exaltábitur cornu nostrum.
88:19 Quia Dómini est assúmptio nostra, * et Sancti Israël, regis nostri.
88:20 Tunc locútus es in visióne sanctis tuis, et dixísti: * Pósui adjutórium in poténte: et exaltávi eléctum de plebe mea.
88:21 Invéni David, servum meum: * óleo sancto meo unxi eum.
88:22 Manus enim mea auxiliábitur ei: * et brácchium meum confortábit eum.
88:23 Nihil profíciet inimícus in eo, * et fílius iniquitátis non appónet nocére ei.
88:24 Et concídam a fácie ipsíus inimícos ejus: * et odiéntes eum in fugam convértam.
88:25 Et véritas mea, et misericórdia mea cum ipso: * et in nómine meo exaltábitur cornu ejus.
88:26 Et ponam in mari manum ejus: * et in flumínibus déxteram ejus.
88:27 Ipse invocábit me: Pater meus es tu: * Deus meus, et suscéptor salútis meæ.
88:28 Et ego primogénitum ponam illum * excélsum præ régibus terræ.
88:29 In ætérnum servábo illi misericórdiam meam: * et testaméntum meum fidéle ipsi.
88:30 Et ponam in sǽculum sǽculi semen ejus: * et thronum ejus sicut dies cæli.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Et ego primogénitum ponam illum: excélsum præ régibus terræ.
|
Ant. And I will make Him * the firstborn, highest of the kings of the earth.
Psalm 88(2-30) [8]
88:2 Om Herrens store godhed * vil jeg synge for evigt,
88:2 I slægt efter slægt * skal min mund forkynde din trofasthed.
88:3 Jeg siger: Evigt bygges din godhed, i himlen * grundfæster du din trofasthed.
88:4 Jeg har sluttet en pagt med min udvalgte, jeg har tilsvoret David, min tjener: * Til evig tid grundfæster jeg din slægt,
88:5 Bygger din trone * i slægt efter slægt.
88:6 Himlen priser dit under, Herre, * din trofasthed i de helliges forsamling.
88:7 For hvem i skyen står mål med Herren, * hvem blandt gudssønnerne er Herrens lige?
88:8 Gud vækker rædsel i de helliges kreds, * han er stor og frygtindgydende for alle, der omgiver ham.
88:9 Herre, Hærskarers Gud, hvem er som du? * Stærk er Herren. Din trofasthed omgiver dig.
88:10 Du hersker over det hovmodige hav, * du dæmper dets brusende bølger.
88:11 Du knuste Rahab, han lå dræbt, * du splittede dine fjender med din stærke arm.
88:12 Himlen tilhører dig, jorden tilhører dig, du grundlagde jorden med alt, hvad den rummer. * Du skabte nord og syd,
88:13 Tabor og Hermon jubler over dit navn. * Din arm har kraft,
88:14 Din hånd er stærk, din højre er løftet. * Retfærdighed og ret er din trones grundvold,
88:15 Godhed og troskab står foran dig. * Lykkeligt det folk, der forstår at hylde dig,
88:16 Herre, i lyset fra dit ansigt vandrer de; de jubler over dit navn hele dagen * og ophøjes ved din retfærdighed.
88:18 Din styrke er deres smykke, * i din nåde løfter du vort horn.
88:19 Vort skjold tilhører Herren, * vor konge tilhører Israels Hellige.
88:20 Dengang talte du i et syn til din trofaste; du sagde: * Jeg har givet magten til en helt, jeg har ophøjet en udvalgt kriger af folket.
88:21 Jeg har fundet min tjener David, * jeg har salvet ham med min hellige olie.
88:22 Min hånd støtter ham, * ja, min arm giver ham styrke.
88:23 Fjenden skal ikke ramme ham, * voldsmænd skal ikke mishandle ham.
88:24 Jeg knuser hans fjender foran ham, * slår hans modstandere ned.
88:25 Min trofasthed og godhed skal være med ham, * i mit navn skal hans horn løftes.
88:26 Jeg giver ham magt over havet, * herredømme over floderne.
88:27 Han skal råbe til mig: Du er min fader, * min Gud, min frelses klippe.
88:28 Jeg gør ham til den førstefødte, * den øverste blandt jordens konger.
88:29 Jeg bevarer min troskab mod ham til evig tid, * min pagt med ham står fast.
88:30 Jeg lader hans slægt bestå for evigt, * hans trone, så længe himlen er til.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. And I will make Him the firstborn, highest of the kings of the earth.
|
Ant. Thronus ejus * sicut sol in conspéctu meo: et sicut luna perfécta in ætérnum.
Psalmus 88(31-38) [9]
88:31 Si autem derelíquerint fílii ejus legem meam: * et in judíciis meis non ambuláverint:
88:32 Si justítias meas profanáverint: * et mandáta mea non custodíerint:
88:33 Visitábo in virga iniquitátes eórum: * et in verbéribus peccáta eórum.
88:34 Misericórdiam autem meam non dispérgam ab eo: * neque nocébo in veritáte mea:
88:35 Neque profanábo testaméntum meum: * et quæ procédunt de lábiis meis, non fáciam írrita.
88:36 Semel jurávi in sancto meo: Si David méntiar: * semen ejus in ætérnum manébit.
88:37 Et thronus ejus sicut sol in conspéctu meo, * et sicut luna perfécta in ætérnum: et testis in cælo fidélis.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Thronus ejus sicut sol in conspéctu meo: et sicut luna perfécta in ætérnum.
|
Ant. His throne * shall be like the sun before Me; like the moon, which remains forever.
Psalm 88(31-38) [9]
88:31 Hvis hans sønner svigter min lov * og ikke følger mine bud,
88:32 Hvis de bryder mine love * og ikke holder mine befalinger,
88:33 Så straffer jeg deres overtrædelse med stok, * deres synd med slag.
88:34 Men min troskab mod ham bryder jeg ikke, * jeg svigter ikke min trofasthed.
88:35 Jeg bryder ikke min pagt, * jeg ændrer ikke, hvad jeg har lovet.
88:36 Dette sværger jeg ved min hellighed: jeg svigter aldrig David. * Hans slægt skal vare til evig tid,
88:37 Som solen skal hans trone bestå for mit ansigt; * den grundfæstes for evigt som månen, står fast, så længe himlen er til.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. His throne shall be like the sun before Me; like the moon, which remains forever.
|
℣. Adorábunt eum omnes reges terræ.
℟. Omnes gentes sérvient ei.
|
℣. All the kings of the earth shall adore Him.
℟. All the nations shall serve Him.
|
Pater noster, qui es in cælis, sanctificétur nomen tuum: advéniat regnum tuum: fiat volúntas tua, sicut in cælo et in terra. Panem nostrum quotidiánum da nobis hódie: et dimítte nobis débita nostra, sicut et nos dimíttimus debitóribus nostris:
℣. Et ne nos indúcas in tentatiónem:
℟. Sed líbera nos a malo.
Absolutio. A vínculis peccatórum nostrórum absólvat nos omnípotens et miséricors Dóminus. Amen.
|
Fader vor, du som er i himlene, Helliget vorde dit navn. Komme dit rige. Ske din vilje som i himlen, således også på jorden. Giv os i dag vort daglige brød. Og forlad os vor skyld, som også vi forlader vore skyldnere.
℣. Og led os ikke i fristelse:
℟. Men fri os fra det onde.
Absolution. Må den Almægtige og barmhjertige Herre løse os af vore synders bånd. Amen.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Evangélica léctio sit nobis salus et protéctio. Amen.
Lectio 7
Léctio sancti Evangélii secúndum Joánnem
Joannes 18:33-37
In illo témpore: Dixit Pilátus ad Jesum: Tu es Rex Judæórum? Respóndit Jesus: A temetípso hoc dicis, an álii dixérunt tibi de me? Et réliqua.
Homilía sancti Augustíni Epíscopi
Tract. 51 in Joann. 12-13; Tract 117 in Joann. 19-21
Quid magnum fuit Regi sæculórum Regem fíeri hóminum? Non enim Rex Israël Christus ad exigéndum tribútum vel exércitum ferro armándum hostésque visibíliter debellándos; sed Rex Israël, quod mentes regat, quod in ætérnum cónsulat, quod in regnum cælórum credéntes, sperántes amantésque perdúcat. Dei ergo Fílius æquális Patri, Verbum per quod facta sunt ómnia, quod Rex esse vóluit Israël, dignátio est, non promótio; miseratiónis indícium est, non potestátis augméntum. Qui enim appellátus est in terra Rex Judæórum, in cælis est Dóminus Angelórum. Sed Judæórum tantum Rex est Christus, an et géntium? Immo et géntium. Cum enim dixísset in prophetía: Ego autem sum constitútus Rex ab eo super Sion montem sanctum ejus, prǽdicans præcéptum Dómini: ne propter montem Sion solis Judǽis eum regem quisquam díceret constitútum, contínuo subjécit: Dóminus dixit ad me: Fílius meus es tu, ego hódie génui te; póstula a me et dabo tibi gentes hereditátem tuam et possessiónem tuam términos terræ.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Factum est regnum hujus mundi Dómini nostri et Christi ejus:
* Et regnábit in sǽcula sæculórum.
℣. Adorábunt in conspéctu ejus univérsæ famíliæ géntium; quóniam Dómini est regnum.
℟. Et regnábit in sǽcula sæculórum.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Evangeliets hellige lektie være vor tilflugt og beskyttelse. Amen.
Reading 7
From the Holy Gospel according to John
John 18:33-37
In that time: Pilate said to Jesus: Art thou the king of the Jews? Jesus answered: Sayest thou this thing of thyself, or have others told it thee of me? And so on.
Homily of St. Augustine, Bishop
Tract. 51 in Joann. 12-13; Tract 117 in Joann. 19-21
What great matter was it for the King of all worlds to become King of men? For Christ was not King of Israel for exacting of tribute, or arming a host with the sword, and visibly subduing enemies: but King of Israel that he should rule minds, that he should counsel for eternity, that he should bring unto the kingdom of heaven them that believe, hope, and love. Being then, Son of God, the Word by whom all things were made, that it should be his will to be King of Israel is condescension, not preferment, a betokening of mercy, not an increasing of power. For he who was called on earth King of the Jews is in heaven Lord of the Angels. But is Christ King of the Jews only, or also King of the Gentiles? Yea, of the Gentiles also. For when he said in the prophecy: But I am set by him as King upon Sion his holy mountain, preaching the precepts of the Lord, lest on account of the Mount Sion, any should say that he was set as King only of the Jews, he hath straightway subjoined: The Lord hath said unto me, Thou art my Son: this day I have begotten thee. Ask of me, and I shall give thee the heathen for thy inheritance, and the uttermost parts of the earth for thy possession.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. The kingdom of this world has became the kingdom of our Lord, and of His Christ,
* And He shall reign for ever and ever.
℣. All the families of the nations shall bow down before Him; for dominion is the Lord's.
℟. And He shall reign for ever and ever.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Divínum auxílium máneat semper nobíscum. Amen.
Lectio 8
Tract. 115 in Joannem 18-36
Respóndit Jesus: Regnum meum non est de hoc mundo. Si ex hoc mundo esset regnum meum, minístri mei útique decertárent, ut non tráderer Judǽis; nunc autem regnum meum non est hinc. Hoc est quod bonus Magíster scire nos vóluit; sed prius nobis demonstránda de regno ejus opínio, sive géntium, sive Judæórum a quibus id Pilátus audíerat: quasi proptérea morte fuísset plecténdus, quod illícitum affectáverit regnum, vel quóniam solent regnatúris invidére regnántes, et vidélicet cavéndum erat ne ejus regnum sive Románis, sive Judǽis esset advérsum.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Decem córnua quæ vidísti, decem reges sunt. Hi cum Agno pugnábunt, et Agnus vincet illos:
* Quóniam Dóminus dominórum est, et Rex regum.
℣. Regnávit Dóminus Deus noster omnípotens: gaudeámus et exsultémus, et demus glóriam ei.
℟. Quóniam Dóminus dominórum est, et Rex regum.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Quóniam Dominus dominórum est, et Rex regum.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må den Guddommelige Hjælp altid forblive med os. Amen.
Reading 8
Tract. 115 in Joannem 18-36.
Jesus answered: My kingdom is not of this world: if my kingdom were of this world, then would my servants fight, that I should be delivered to the Jews; but now is my kingdom not from hence. This it is which was the will of our Good Master that we should know: but first we were to be shown the vanity of the opinion concerning his kingdom, entertained by men, whether Gentiles or Jews, from whom Pilate had heard that: as if the reason why he must be punished by death, were that he had affected a kingdom to which he had no right; or because the reigning are wont to look with an evil eye upon those destined to reign; and there were indeed need to beware lest his kingdom should be adverse either to the Romans or the Jews.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. The ten horns that you saw are the kings. These will fight with the Lamb, and the Lamb will overcome them.
* For He is the Lord of lords and the King of Kings.
℣. The Lord our God Almighty now reigns, Let us be glad and rejoice, and give glory to Him.
℟. For He is the Lord of lords and the King of Kings.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. For He is the Lord of lords and the King of Kings.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Per evangélica dicta, deleántur nostra delícta. Amen.
Lectio 9
Commemoratio Dominica
Léctio sancti Evangélii secúndum Joánnem
Joannes 4:46-53
In illo témpore: Erat quidam régulus, cujus fílius infirmabátur Caphárnaum. Et réliqua.
Homilía sancti Gregórii Papæ
Homilia 28 in Evangelia
Léctio sancti Evangélii, quam modo, fratres, audístis, expositióne non índiget: sed ne hanc táciti præteriísse videámur, exhortándo pótius quam exponéndo in ea áliquid loquámur. Hoc autem nobis solúmmodo de expositióne vídeo esse requiréndum, cur is, qui ad salútem fílio peténdam vénerat, audívit: Nisi signa et prodígia vidéritis, non créditis. Qui enim salútem fílio quærébat, proculdúbio credébat; neque enim ab eo quǽreret salútem, quem non créderet Salvatórem. Quare ergo dícitur: Nisi signa et prodígia vidéritis, non créditis: qui ante crédidit, quam signa vidéret?
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
Te Deum
Te Deum laudámus: * te Dóminum confitémur.
Te ætérnum Patrem * omnis terra venerátur.
Tibi omnes Ángeli, * tibi Cæli, et univérsæ Potestátes:
Tibi Chérubim et Séraphim * incessábili voce proclámant:
Fit reverentia Sanctus, Sanctus, Sanctus * Dóminus Deus Sábaoth.
Pleni sunt cæli et terra * majestátis glóriæ tuæ.
Te gloriósus * Apostolórum chorus,
Te Prophetárum * laudábilis númerus,
Te Mártyrum candidátus * laudat exércitus.
Te per orbem terrárum * sancta confitétur Ecclésia,
Patrem * imménsæ majestátis;
Venerándum tuum verum * et únicum Fílium;
Sanctum quoque * Paráclitum Spíritum.
Tu Rex glóriæ, * Christe.
Tu Patris * sempitérnus es Fílius.
Fit reverentia Tu, ad liberándum susceptúrus hóminem: * non horruísti Vírginis úterum.
Tu, devícto mortis acúleo, * aperuísti credéntibus regna cælórum.
Tu ad déxteram Dei sedes, * in glória Patris.
Judex créderis * esse ventúrus.
Sequens versus dicitur flexis genibus
Te ergo quǽsumus, tuis fámulis súbveni, * quos pretióso sánguine redemísti.
Ætérna fac cum Sanctis tuis * in glória numerári.
Salvum fac pópulum tuum, Dómine, * et bénedic hereditáti tuæ.
Et rege eos, * et extólle illos usque in ætérnum.
Per síngulos dies * benedícimus te.
Fit reverentia, secundum consuetudinem Et laudámus nomen tuum in sǽculum, * et in sǽculum sǽculi.
Dignáre, Dómine, die isto * sine peccáto nos custodíre.
Miserére nostri, Dómine, * miserére nostri.
Fiat misericórdia tua, Dómine, super nos, * quemádmodum sperávimus in te.
In te, Dómine, sperávi: * non confúndar in ætérnum.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må vore synder ved Evangeliets ord blive udslettet. Amen.
Reading 9
Commemoration of Sunday
From the Holy Gospel according to John
John 4:46-53
At that time: There was a certain nobleman, whose son was sick at Capernaum. And so on.
Homily by Pope St. Gregory the Great.
28th Homily on the Gospels
My brethren, the passage from the Holy Gospel, which ye have just now heard, standeth in need of no explanation. But lest I should seem to pass the same by in idle silence, I will say somewhat thereon, but that rather by way of exhortation than of explanation. Indeed, there seemeth to me to be but one point which calleth for explanation, and that point is this Wherefore was it that when the nobleman went unto the Lord, and besought Him that He would come down and heal his son, Jesus said unto him: “Except ye see signs and wonders, ye will not believe.” The very fact that he had come to beseech Christ to heal his son, putteth it beyond all doubt that this nobleman believed if he had not believed Him to be a Saviour, he would not have asked Him to save his son. Wherefore then said Jesus unto him: "Except ye see signs and wonders, ye will not believe," since he was one who had not seen, and yet had believed?
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
Te Deum
Dig lover vi, Gud! * Dig priser vi som vor Herre!
Evig Fader, * al skabning hylder dit navn!
Dig priser englenes talløse skare, * Himlens og jordens mægtige ånder,
Keruber, Serafer * råber til dig i endeløs jubel:
bøj hovedet Hellig, hellig, hellig * Herre Gud over englenes hære;
Himmel og jord stråler * af din herligheds Majestæt.
Dig lover * apostlenes hellige kor.
Dig hylder * profeternes ærværdige skare.
Dig priser * martyrernes hvidklædte flok.
Udover hele jorden forkynder * vor hellige Kirke dit navn,
Uendelig ophøjede * Fader,
Med Kristus, din sande * og eneste Søn;
Og Helligånden, * vor trøster og talsmand.
Kristus, * du herlige konge!
Gud Faders * evige Søn.
Under det følgende vers laver alle en dyb bøjning: Ydmygt blev du os mennesker lig, * du tøvede ikke ved en Jomfrus skød.
Ved dig har døden mistet sin brod, * og Himlen blev blev åbnet for dem, der tror.
Nu sidder du ved Guds højre side, * i Faderens herlighed.
Vi ved du skal komme * for at være vor Dommer.
Knæl under det følgende vers
Kom os da nådig til hjælp, * os, som du frelste ved dit eget blod.
Lad os synge din pris i de saliges kor, * en evig jublende lovsang.
Herre, frels dit folk, * og velsign din ejendom,
Vogt dem, * og tag dig af dem til evig tid.
Dag ud og dag in * velsigner vi dig
Jvf. lokal brug, bøj hovedet. Og slægt efter slægt * højlover dit hellige navn.
Bevar os nådigst, Herre, * på denne dag fra enhver synd.
Herre, forbarm dig over os, * forbarm dig over os.
Lad din barmhjertighed, Herre, være over os, * for vi har stolet på dig,
Herre, hos dig søger jeg tilflugt, * lad mig ikke for evigt blive til skamme,
|
Reliqua omittuntur, nisi Laudes separandæ sint.
|
Spring resten over, medmindre du beder Lauds separat.
|
Oratio {ex Proprio Sanctorum}
℣. Dómine, exáudi oratiónem meam.
℟. Et clamor meus ad te véniat.
Orémus.
Omnípotens sempitérne Deus, qui in dilécto Fílio tuo, universórum Rege, ómnia instauráre voluísti: concéde propítius; ut cunctæ famíliæ géntium, peccáti vúlnere disgregátæ, ejus suavíssimo subdántur império:
Qui tecum vivit et regnat in unitáte Spíritus Sancti, Deus, per ómnia sǽcula sæculórum.
℟. Amen.
|
Prayer {from the Proper of Saints}
℣. Herre, hør min bøn.
℟. Og lad mit råb nå til dig.
Let us pray.
Almighty and everlasting God, who in thy beloved Son, the King of the whole world, hast willed to restore all things: mercifully grant that all the families of nations, now kept apart by the wound of sin, may be brought under the sweet yoke of his rule.
Han, som lever og råder med dig i Helligåndens enhed, Gud, fra evighed til evighed.
℟. Amen
|
Conclusio
℣. Dómine, exáudi oratiónem meam.
℟. Et clamor meus ad te véniat.
℣. Benedicámus Dómino.
℟. Deo grátias.
℣. Fidélium ánimæ per misericórdiam Dei requiéscant in pace.
℟. Amen.
|
Conclusion
℣. Herre, hør min bøn.
℟. Og lad mit råb nå til dig.
℣. Lad os lovprise Herren.
℟. Gud ske tak og lov.
℣. Må de troendes sjæle, ved Guds nåde, hvile i fred.
℟. Amen.
|