Incipit
secreto
Pater noster, qui es in cælis, sanctificétur nomen tuum: advéniat regnum tuum: fiat volúntas tua, sicut in cælo et in terra. Panem nostrum quotidiánum da nobis hódie: et dimítte nobis débita nostra, sicut et nos dimíttimus debitóribus nostris: et ne nos indúcas in tentatiónem: sed líbera nos a malo. Amen.
Ave María, grátia plena; Dóminus tecum: benedícta tu in muliéribus, et benedíctus fructus ventris tui Jesus. Sancta María, Mater Dei, ora pro nobis peccatóribus, nunc et in hora mortis nostræ. Amen.
Credo in Deum, Patrem omnipoténtem, Creatórem cæli et terræ. Et in Jesum Christum, Fílium ejus únicum, Dóminum nostrum: qui concéptus est de Spíritu Sancto, natus ex María Vírgine,
passus sub Póntio Piláto, crucifíxus, mórtuus, et sepúltus: descéndit ad ínferos; tértia die resurréxit a mórtuis; ascéndit ad cælos; sedet ad déxteram Dei Patris omnipoténtis: inde ventúrus est judicáre vivos et mórtuos. Credo in Spíritum Sanctum, sanctam Ecclésiam cathólicam,
Sanctórum communiónem, remissiónem peccatórum, carnis resurrectiónem, vitam ætérnam. Amen.
Deinde, clara voce, dicitur Versus:
℣. Dómine, lábia +︎ mea apéries.
℟. Et os meum annuntiábit laudem tuam.
℣. Deus ✠ in adjutórium meum inténde.
℟. Dómine, ad adjuvándum me festína.
Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Allelúja.
|
Start
stille
Fader vor, du som er i himlene, Helliget vorde dit navn. Komme dit rige. Ske din vilje som i himlen, således også på jorden. Giv os i dag vort daglige brød. Og forlad os vor skyld, som også vi forlader vore skyldnere. Og led os ikke i fristelse: Men fri os fra det onde. Amen.
Fader vor, du som er i himlene!
Hil dig, Maria, fuld af nåde; Herren er med dig; Velsignet er du iblandt kvinder, Og velsignet er dit livs frugt, Jesus. Hellige Maria, Guds Moder, Bed for os syndere, nu og i vor dødstime. Amen.
Jeg tror på Gud, den Almægtige Fader, himlens og jordens Skaber. Jeg tror på Jesus Kristus, hans énbårne Søn, vor Herre; som er undfanget ved Helligånden og født af Jomfru Maria, har lidt under Pontius Pilatus, blev korsfæstet, døde og blev begravet: nedfor til Dødsriget; opstod på den tredje dag fra de døde; opfor til Himlen; sidder ved Gud, den Almægtiges Faders højre hånd: hvorfra han skal komme for at dømme de levende og de døde. Jeg tror på Helligånden, den hellige katolske Kirke, de Helliges samfund, syndernes forladelse. Kødets opstandelse, og det evige liv. Amen.
Derefter siges Versiklen med hørelig stemme:
℣. Herre, +︎ oplad mine læber.
℟. Så skal min mund forkynde din pris.
℣. Gud, min Gud, ✠ send mig din hjælp til ret at bede;
℟. Herre, il mig til hjælp i bønnen.
Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Halleluja.
|
Invitatorium {Antiphona ex Commune aut Festo}
Ant. Regem Apostolórum Dóminum, * Veníte, adorémus.
Ant. Regem Apostolórum Dóminum, * Veníte, adorémus.
Veníte, exsultémus Dómino, jubilémus Deo, salutári nostro: præoccupémus fáciem ejus in confessióne, et in psalmis jubilémus ei.
Ant. Regem Apostolórum Dóminum, * Veníte, adorémus.
Quóniam Deus magnus Dóminus, et Rex magnus super omnes deos, quóniam non repéllet Dóminus plebem suam: quia in manu ejus sunt omnes fines terræ, et altitúdines móntium ipse cónspicit.
Ant. Veníte, adorémus.
Quóniam ipsíus est mare, et ipse fecit illud, et áridam fundavérunt manus ejus (genuflectitur) veníte, adorémus, et procidámus ante Deum: plorémus coram Dómino, qui fecit nos, quia ipse est Dóminus, Deus noster; nos autem pópulus ejus, et oves páscuæ ejus.
Ant. Regem Apostolórum Dóminum, * Veníte, adorémus.
Hódie, si vocem ejus audiéritis, nolíte obduráre corda vestra, sicut in exacerbatióne secúndum diem tentatiónis in desérto: ubi tentavérunt me patres vestri, probavérunt et vidérunt ópera mea.
Ant. Veníte, adorémus.
Quadragínta annis próximus fui generatióni huic, et dixi; Semper hi errant corde, ipsi vero non cognovérunt vias meas: quibus jurávi in ira mea; Si introíbunt in réquiem meam.
Ant. Regem Apostolórum Dóminum, * Veníte, adorémus.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Veníte, adorémus.
Ant. Regem Apostolórum Dóminum, * Veníte, adorémus.
|
Invitatory {Antiphon from the Common or Feast}
Ant. Herren, Apostlenes Konge, * Kom, lad os tilbede.
Ant. Herren, Apostlenes Konge, * Kom, lad os tilbede.
Kom, lad os juble for Herren, bryde ud i fryderåb for vor frelses klippe. Lad os træde frem for ham med takkesang, bryde ud i lovsang til ham.
Ant. Herren, Apostlenes Konge, * Kom, lad os tilbede.
For Herren er en stor Gud, en mægtig konge over alle guder. For Herren forkaster ikke sit folk. I hans hånd er jordens dybder, bjergenes tinder tilhører ham.
Ant. Kom, lad os tilbede.
Havet tilhører ham, for han skabte det, hans hænder formede landjorden. (knæfald) Kom, lad os kaste os ned, lad os bøje os, lad os falde på knæ for Herren, vor skaber, for han er vor Gud, og vi er hans folk, de får, han vogter.
Ant. Herren, Apostlenes Konge, * Kom, lad os tilbede.
Om I dog i dag ville lytte til ham! Gør ikke jeres hjerter hårde som ved Meriba, som den dag ved Massa i ørkenen, da jeres fædre udæskede mig og satte mig på prøve, skønt de havde set mine gerninger.
Ant. Kom, lad os tilbede.
I fyrre år følte jeg afsky for den slægt, og jeg sagde: De er et folk, der farer vild i deres hjerte, og de kender ikke mine veje. Så svor jeg i min vrede: De skal aldrig komme ind til min hvile.
Ant. Herren, Apostlenes Konge, * Kom, lad os tilbede.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. Kom, lad os tilbede.
Ant. Herren, Apostlenes Konge, * Kom, lad os tilbede.
|
Hymnus {ex Proprio Sanctorum}
Doctor egrégie Paule, mores ínstrue,
Et mente polum non transférre sátage:
Donec perféctum largiátur plénius,
Evacuáto quod ex parte gérimus.
Sit Trinitáti sempitérna glória,
Honor, potéstas, atque jubilátio,
In unitáte, cui manet impérium,
Ex tunc et modo, per ætérna sǽcula.
Amen.
|
Hymn {from the Proper of Saints}
Our souls' great teacher, Paul, our guide in wisdom's ways,
Teach us, our fainting hearts, to heaven's glad clime to raise,
Till faith in clearest light her bright meridian gains,
And love with sun-like fire within each bosom reigns.
All honour, might, and power, and hymns of joy we bring,
While to the Trinity eternal praise we sing;
He rules the universe in wondrous Unity,
And shall, throughout the days of all eternity.
Amen.
|
Psalmi cum lectionibus {Antiphonæ et Psalmi ex Proprio Sanctorum}
Nocturn I.
Ant. Qui operátus est * Petro in apostolátum, operátus est et mihi inter gentes: et cognovérunt grátiam, quæ data est mihi a Christo Dómino.
Psalmus 18 [1]
18:2 Cæli enárrant glóriam Dei: * et ópera mánuum ejus annúntiat firmaméntum.
18:3 Dies diéi erúctat verbum, * et nox nocti índicat sciéntiam.
18:4 Non sunt loquélæ, neque sermónes, * quorum non audiántur voces eórum.
18:5 In omnem terram exívit sonus eórum: * et in fines orbis terræ verba eórum.
18:6 In sole pósuit tabernáculum suum: * et ipse tamquam sponsus procédens de thálamo suo:
18:6 Exsultávit ut gigas ad curréndam viam, * a summo cælo egréssio ejus:
18:7 Et occúrsus ejus usque ad summum ejus: * nec est qui se abscóndat a calóre ejus.
18:8 Lex Dómini immaculáta, convértens ánimas: * testimónium Dómini fidéle, sapiéntiam præstans párvulis.
18:9 Justítiæ Dómini rectæ, lætificántes corda: * præcéptum Dómini lúcidum, illúminans óculos.
18:10 Timor Dómini sanctus, pérmanens in sǽculum sǽculi: * judícia Dómini vera, justificáta in semetípsa.
18:11 Desiderabília super aurum et lápidem pretiósum multum: * et dulcióra super mel et favum.
18:12 Étenim servus tuus custódit ea, * in custodiéndis illis retribútio multa.
18:13 Delícta quis intéllegit? ab occúltis meis munda me: * et ab aliénis parce servo tuo.
18:14 Si mei non fúerint domináti, tunc immaculátus ero: * et emundábor a delícto máximo.
18:15 Et erunt ut compláceant elóquia oris mei: * et meditátio cordis mei in conspéctu tuo semper.
18:15 Dómine, adjútor meus, * et redémptor meus.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Qui operátus est Petro in apostolátum, operátus est et mihi inter gentes: et cognovérunt grátiam, quæ data est mihi a Christo Dómino.
|
Psalms with lections {Antiphons and psalms from the Proper of Saints}
Nocturn I.
Ant. He That wrought effectually * in Peter to the Apostleship, the Same was mighty in me toward the Gentiles, and they perceived the grace that was given unto me of the Lord Christ.
Psalm 18 [1]
18:2 Himlen fortæller om Guds herlighed, * hvælvingen beretter om hans hænders værk;
18:3 Dag forkynder det til dag, * nat kundgør det til nat.
18:4 Der lyder ingen ord, ingen tale, * uden at deres røst høres;
18:5 Deres røst når ud over hele jorden, * deres ord til verdens ende.
18:6 På himlen har han rejst et telt til solen, * den går som en brudgom ud af sit kammer,
18:6 Den gennemløber sin bane glad som en helt. * Fra himlens ene ende går den ud
18:7 Og når rundt til den anden, * intet er skjult for dens glød.
18:8 Herrens lov er fuldkommen, den styrker sjælen. * Herrens vidnesbyrd står fast, det giver den uerfarne visdom.
18:9 Herrens forordninger er retskafne, de glæder hjertet. * Herrens befaling er ægte, den giver øjnene glans.
18:10 Herrens ord er rent, det består til evig tid. * Herrens bud er sandhed, de er alle retfærdige.
18:11 De er mere kostbare end guld, end det reneste guld i mængde, * de er sødere end honning, end flydende honning.
18:12 Din tjener lader sig advare af dem, * der er stor løn ved at holde dem.
18:13 Hvem lægger mærke til uforsætlige synder? Rens mig for skjulte synder! * Skån også din tjener for de overmodige,
18:14 Lad dem ikke få magt over mig! Da er jeg udadlelig * og uden skyld i grov overtrædelse.
18:15 Tag nådigt imod min munds ord * og mit hjertes tanke,
18:15 Herre, min klippe * og forløser!
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. He That wrought effectually in Peter to the Apostleship, the Same was mighty in me toward the Gentiles, and they perceived the grace that was given unto me of the Lord Christ.
|
Ant. Scio cui crédidi, * et certus sum quia potens est depósitum meum serváre in illum diem justus judex.
Psalmus 33 [2]
33:2 Benedícam Dóminum in omni témpore: * semper laus ejus in ore meo.
33:3 In Dómino laudábitur ánima mea: * áudiant mansuéti, et læténtur.
33:4 Magnificáte Dóminum mecum: * et exaltémus nomen ejus in idípsum.
33:5 Exquisívi Dóminum, et exaudívit me: * et ex ómnibus tribulatiónibus meis erípuit me.
33:6 Accédite ad eum, et illuminámini: * et fácies vestræ non confundéntur.
33:7 Iste pauper clamávit, et Dóminus exaudívit eum: * et de ómnibus tribulatiónibus ejus salvávit eum.
33:8 Immíttet Ángelus Dómini in circúitu timéntium eum: * et erípiet eos.
33:9 Gustáte, et vidéte quóniam suávis est Dóminus: * beátus vir, qui sperat in eo.
33:10 Timéte Dóminum, omnes sancti ejus: * quóniam non est inópia timéntibus eum.
33:11 Dívites eguérunt et esuriérunt: * inquiréntes autem Dóminum non minuéntur omni bono.
33:12 Veníte, fílii, audíte me: * timórem Dómini docébo vos.
33:13 Quis est homo qui vult vitam: * díligit dies vidére bonos?
33:14 Próhibe linguam tuam a malo: * et lábia tua ne loquántur dolum.
33:15 Divérte a malo, et fac bonum: * inquíre pacem, et perséquere eam.
33:16 Óculi Dómini super justos: * et aures ejus in preces eórum.
33:17 Vultus autem Dómini super faciéntes mala: * ut perdat de terra memóriam eórum.
33:18 Clamavérunt justi, et Dóminus exaudívit eos: * et ex ómnibus tribulatiónibus eórum liberávit eos.
33:19 Juxta est Dóminus iis, qui tribuláto sunt corde: * et húmiles spíritu salvábit.
33:20 Multæ tribulatiónes justórum: * et de ómnibus his liberábit eos Dóminus.
33:21 Custódit Dóminus ómnia ossa eórum: * unum ex his non conterétur.
33:22 Mors peccatórum péssima: * et qui odérunt justum, delínquent.
33:23 Rédimet Dóminus ánimas servórum suórum: * et non delínquent omnes qui sperant in eo.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Scio cui crédidi, et certus sum quia potens est depósitum meum serváre in illum diem justus judex.
|
Ant. I know Whom I have believed, * and am persuaded that He is able to keep that which I have committed unto Him against that day, as a righteous Judge.
Psalm 33 [2]
33:2 Jeg vil prise Herren til alle tider, * min mund skal altid lovsynge ham.
33:3 Jeg fryder mig over Herren, * de ydmyge hører det med glæde.
33:4 Ophøj Herren sammen med mig, * sammen vil vi hylde hans navn!
33:5 Jeg søgte Herren, og han svarede mig, * han befriede mig for al min frygt.
33:6 De, som retter blikket mod ham, stråler af glæde, * deres ansigter skal ikke forgræmmes.
33:7 Den hjælpeløse råbte, og Herren hørte ham, * han frelste ham af alle hans trængsler.
33:8 Herrens engel lejrer sig omkring dem, der frygter ham, * og han udfrier dem.
33:9 Smag og se, at Herren er god; * lykkelig den mand, der søger tilflugt hos ham.
33:10 Frygt Herren, I hans hellige, * for de, der frygter ham, lider ingen mangel.
33:11 Løver kan lide nød og sulte, * men de, der søger Herren, mangler intet godt.
33:12 Kom og hør mig, børn, * jeg vil lære jer at frygte Herren.
33:13 Du, som er glad for livet * og elsker at se lykkelige dage,
33:14 Du skal vogte din tunge for ondskab * og dine læber for at tale svig;
33:15 Du skal holde dig fra det onde og gøre det gode, * søge freden og stræbe efter den.
33:16 Herrens øjne hviler på de retfærdige, * hans ører hører deres råb om hjælp.
33:17 Herrens ansigt er vendt mod dem, der øver ondt, * han vil udslette deres navn på jorden.
33:18 Når de retfærdige skriger, hører Herren dem, * og han befrier dem fra alle deres trængsler.
33:19 Herren er nær ved dem, hvis hjerte er knust, * han frelser dem, hvis ånd er sønderbrudt.
33:20 Mange ulykker rammer den retfærdige, * dog redder Herren ham ud af dem alle.
33:21 Han beskytter alle hans knogler, * ingen af dem bliver knust.
33:22 Ulykke slår den ugudelige ihjel, * og den retfærdiges fjender straffes.
33:23 Herren udfrier sine tjenere, * de, der søger tilflugt hos ham, straffes ikke.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. I know Whom I have believed, and am persuaded that He is able to keep that which I have committed unto Him against that day, as a righteous Judge.
|
Ant. Mihi vívere Christus est, * et mori lucrum: gloriári me opórtet in cruce Dómini nostri Jesu Christi.
Psalmus 44 [3]
44:2 Eructávit cor meum verbum bonum: * dico ego ópera mea Regi.
44:2 Lingua mea cálamus scribæ: * velóciter scribéntis.
44:3 Speciósus forma præ fíliis hóminum, diffúsa est grátia in lábiis tuis: * proptérea benedíxit te Deus in ætérnum.
44:4 Accíngere gládio tuo super femur tuum, * potentíssime.
44:5 Spécie tua et pulchritúdine tua: * inténde, próspere procéde, et regna.
44:5 Propter veritátem, et mansuetúdinem, et justítiam: * et dedúcet te mirabíliter déxtera tua.
44:6 Sagíttæ tuæ acútæ, pópuli sub te cadent: * in corda inimicórum Regis.
44:7 Sedes tua, Deus, in sǽculum sǽculi: * virga directiónis virga regni tui.
44:8 Dilexísti justítiam, et odísti iniquitátem: * proptérea unxit te Deus, Deus tuus, óleo lætítiæ præ consórtibus tuis.
44:9 Myrrha, et gutta, et cásia a vestiméntis tuis, a dómibus ebúrneis: * ex quibus delectavérunt te fíliæ regum in honóre tuo.
44:10 Ástitit regína a dextris tuis in vestítu deauráto: * circúmdata varietáte.
44:11 Audi fília, et vide, et inclína aurem tuam: * et oblivíscere pópulum tuum et domum patris tui.
44:12 Et concupíscet Rex decórem tuum: * quóniam ipse est Dóminus Deus tuus, et adorábunt eum.
44:13 Et fíliæ Tyri in munéribus * vultum tuum deprecabúntur: omnes dívites plebis.
44:14 Omnis glória ejus fíliæ Regis ab intus, * in fímbriis áureis circumamícta varietátibus.
44:15 Adducéntur Regi vírgines post eam: * próximæ ejus afferéntur tibi.
44:16 Afferéntur in lætítia et exsultatióne: * adducéntur in templum Regis.
44:17 Pro pátribus tuis nati sunt tibi fílii: * constítues eos príncipes super omnem terram.
44:18 Mémores erunt nóminis tui: * in omni generatióne et generatiónem.
44:18 Proptérea pópuli confitebúntur tibi in ætérnum: * et in sǽculum sǽculi.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Mihi vívere Christus est, et mori lucrum: gloriári me opórtet in cruce Dómini nostri Jesu Christi.
|
Ant. To me to live is Christ, * and to die is gain: God forbid that I should glory, save in the cross of our Lord Jesus Christ.
Psalm 44 [3]
44:2 Mit hjerte strømmer over med skønne ord, * jeg fremsiger mit digt for kongen,
44:2 Min tunge er som * hurtigskriverens pen.
44:3 Du er den smukkeste blandt mennesker, ynde er udgydt på dine læber, * derfor velsigner Gud digtil evig tid.
44:4 Spænd dit sværd om lænden, * du helt,
44:5 I højhed og pragt! * Drag ud med lykke
44:5 For sandheds og retfærdigheds sag, * din højre hånd skal vise dig frygtelige gerninger!
44:6 Dine hvæssede pile sidder i hjertet på kongens fjender, * folkene falder omkring dig.
44:7 Din trone, Gud, står til evig tid, * dit kongescepter er retfærdighedens scepter.
44:8 Du elsker ret og hader uret, * derfor har Gud, din Gud, salvet dig med glædens olie frem for dine lige.
44:9 Af myrra, aloe og kassia dufter alle dine klæder; strengespil fra elfenbenspaladser * glæder dig. Kongedøtre går dig i møde,
44:10 Dronningen står ved din højre side, * smykket med Ofir-guld.
44:11 Hør efter, min datter, lyt opmærksomt: * Glem dit folk og din fars hus!
44:12 Kongen begærer din skønhed, * han er din herre, kast dig ned for ham!
44:13 Tyrus' døtre kommer til dig med gaver, * rigmænd i folket søger din gunst.
44:14 Hvor er kongedatteren prægtig! * Hendes kjole har guldindfattede perler,
44:15 I brogede klæder føres hun til kongen, jomfruerne er i hendes følge, * hendes veninder føres til dig.
44:16 De føres til dig under glædessang og jubel, * og træder ind i kongens palads.
44:17 Dine sønner skal træde i dine fædres sted, * du skal gøre dem til fyrster over hele jorden.
44:18 Jeg vil prise dit navn * i slægt efter slægt,
44:18 Derfor skal folkene prise dig * for evigt og altid.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. To me to live is Christ, and to die is gain: God forbid that I should glory, save in the cross of our Lord Jesus Christ.
|
℣. In omnem terram exívit sonus eórum.
℟. Et in fines orbis terræ verba eórum.
|
℣. Their sound hath gone forth into all the earth.
℟. And their words unto the ends of the world.
|
Pater noster, qui es in cælis, sanctificétur nomen tuum: advéniat regnum tuum: fiat volúntas tua, sicut in cælo et in terra. Panem nostrum quotidiánum da nobis hódie: et dimítte nobis débita nostra, sicut et nos dimíttimus debitóribus nostris:
℣. Et ne nos indúcas in tentatiónem:
℟. Sed líbera nos a malo.
Absolutio. Exáudi, Dómine Jesu Christe, preces servórum tuórum, et miserére nobis: Qui cum Patre et Spíritu Sancto vivis et regnas in sǽcula sæculórum. Amen.
|
Fader vor, du som er i himlene, Helliget vorde dit navn. Komme dit rige. Ske din vilje som i himlen, således også på jorden. Giv os i dag vort daglige brød. Og forlad os vor skyld, som også vi forlader vore skyldnere.
℣. Og led os ikke i fristelse:
℟. Men fri os fra det onde.
Absolution. Herre Jesus Kristus, hør nådigt dine tjeneres bøn, og forbarm dig over os, Du som lever og råder med Faderen og Helligånden, fra evighed til evighed. Amen.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Benedictióne perpétua benedícat nos Pater ætérnus. Amen.
Lectio 1
De Actibus Apostolórum
Act 13:1-4
1 Erant autem in Ecclésia quæ erat Antiochíæ, prophétæ et doctóres, in quibus Bárnabas et Simon, qui vocátur Niger, et Lucius Cyrenénsis et Mánahen, qui erat Heródis tetrárchæ collactáneus, et Saulus.
2 Ministrántibus autem illis Dómino et jejunántibus, dixit illis Spíritus Sanctus: Segregáte mihi Saulum et Bárnabam, in opus ad quod assúmpsi eos.
3 Tunc jejunántes et orántes imponentésque eis manus dimisérunt illos.
4 Et ipsi quidem missi a Spíritu Sancto abiérunt Seleucíam et inde navigavérunt Cyprum.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Qui operátus est Petro in apostolátum, operátus est et mihi inter gentes:
* Et cognovérunt grátiam Dei, quæ data est mihi.
℣. Grátia Dei in me vácua non fuit, sed grátia ejus semper in me manet.
℟. Et cognovérunt grátiam Dei, quæ data est mihi.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må den Evindelge Fader velsigne os med en evig velsignelse. Amen.
Reading 1
Lesson from the Acts of the Apostles
Acts 13:1-4
1 Now there were in the church which was at Antioch, prophets and doctors, among whom was Barnabas, and Simon who was called Niger, and Lucius of Cyrene, and Manahen, who was the foster brother of Herod the tetrarch, and Saul.
2 And as they were ministering to the Lord, and fasting, the Holy Ghost said to them: Separate me Saul and Barnabas, for the work whereunto I have taken them.
3 Then they, fasting and praying, and imposing their hands upon them, sent them away.
4 So they being sent by the Holy Ghost, went to Seleucia: and from thence they sailed to Cyprus.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. He That wrought effectually in Peter to the Apostleship, the Same was mighty in me toward the Gentiles,
* And they perceived the grace that was given unto me of the Lord Christ.
℣. The grace of God which was bestowed upon me was not in vain, but His grace abideth ever in me.
℟. And they perceived the grace that was given unto me of the Lord Christ.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Unigénitus Dei Fílius nos benedícere et adjuváre dignétur. Amen.
Lectio 2
Act 13:5-8
5 Et, cum veníssent Salamínam, prædicábant verbum Dei in synagógis Judæórum; habébant autem et Joánnem in ministério.
6 Et, cum perambulássent univérsam ínsulam usque Paphum, invenérunt quemdam virum magum pseudoprophétam Judǽum, cui nomen erat Barjésu,
7 Qui erat cum procónsule Sérgio Paulo, viro prudénte. Hic, accersítis Bárnaba et Saulo, desiderábat audíre verbum Dei.
8 Resistébat autem illis Elymas magus (sic enim interpretátur nomen ejus) quærens avértere procónsulem a fide.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Bonum certámen certávi, cursum consummávi, fidem servávi:
* Ideóque repósita est mihi coróna justítiæ.
℣. Scio cui crédidi, et certus sum quia potens est depósitum meum serváre in illum diem.
℟. Ideóque repósita est mihi coróna justítiæ.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Sønnen, den Enbårne, nådigt velsigne og bevare os. Amen.
Reading 2
Acts 13:5-8
5 And when they were come to Salamina, they preached the word of God in the synagogues of the Jews. And they had John also in the ministry.
6 And when they had gone through the whole island, as far as Paphos, they found a certain man, a magician, a false prophet, a Jew, whose name was Bar-jesu:
7 Who was with the proconsul Sergius Paulus, a prudent man. He sending for Barnabas and Saul, desired to hear the word of God.
8 But Elymas the magician (for so his name is interpreted) withstood them, seeking to turn away the proconsul from the faith.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. I have fought a good fight, I have finished my course, I have kept the faith;
* Henceforth there is laid up for me a crown of righteousness.
℣. I know Whom I have believed, and am persuaded that He is able to keep that which I have committed unto Him against that day.
℟. Henceforth there is laid up for me a crown of righteousness.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Spíritus Sancti grátia illúminet sensus et corda nostra. Amen.
Lectio 3
Act 13:9-13
9 Saulus autem, qui et Paulus, replétus Spíritu Sancto, íntuens in eum,
10 Dixit: O plene omni dolo et omni fallácia, fili diáboli, inimíce omnis justítiæ, non désinis subvértere vias Dómini rectas?
11 Et nunc ecce manus Dómini super te, et eris cæcus, non videns solem usque ad tempus. Et conféstim cécidit in eum calígo et ténebræ, et circúiens quærébat qui ei manum daret.
12 Tunc procónsul, cum vidísset factum, crédidit admírans super doctrína Dómini.
13 Et, cum a Papho navigássent, Paulus et qui cum eo erant venérunt Pergen Pamphýliæ; Joánnes autem discédens ab eis revérsus est Jerosólymam.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Repósita est mihi coróna justítiæ,
* Quam reddet mihi Dóminus in illum diem justus judex.
℣. Scio cui crédidi, et certus sum quia potens est depósitum meum serváre in illum diem.
℟. Quam reddet mihi Dóminus in illum diem justus judex.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Quam reddet mihi Dóminus in illum diem justus judex.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Helligåndens nåde oplyse vore hjerter og sind. Amen.
Reading 3
Acts 13:9-13
9 Then Saul, otherwise Paul, filled with the Holy Ghost, looking upon him,
10 Said: O full of all guile, and of all deceit, child of the devil, enemy of all justice, thou ceasest not to pervert the right ways of the Lord.
11 And now behold, the hand of the Lord is upon thee, and thou shalt be blind, not seeing the sun for a time. And immediately there fell a mist and darkness upon him, and going about, he sought some one to lead him by the hand.
12 Then the proconsul, when he had seen what was done, believed, admiring at the doctrine of the Lord.
13 Now when Paul and they that were with him had sailed from Paphos, they came to Perge in Pamphylia. And John departing from them, returned to Jerusalem.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. There is laid up for me a crown of righteousness:
* Which the Lord, the righteous Judge, shall give me at that day.
℣. I know Whom I have believed, and am persuaded that He is able to keep that which I have committed unto Him against that day.
℟. Which the Lord, the righteous Judge, shall give me at that day.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Which the Lord, the righteous Judge, shall give me at that day.
|
Nocturn II.
Ant. Tu es vas electiónis, * sancte Paule Apóstole, prædicátor veritátis in univérso mundo.
Psalmus 46 [4]
46:2 Omnes gentes, pláudite mánibus: * jubiláte Deo in voce exsultatiónis.
46:3 Quóniam Dóminus excélsus, terríbilis: * Rex magnus super omnem terram.
46:4 Subjécit pópulos nobis: * et gentes sub pédibus nostris.
46:5 Elégit nobis hereditátem suam: * spéciem Jacob, quam diléxit.
46:6 Ascéndit Deus in júbilo: * et Dóminus in voce tubæ.
46:7 Psállite Deo nostro, psállite: * psállite Regi nostro, psállite.
46:8 Quóniam Rex omnis terræ Deus: * psállite sapiénter.
46:9 Regnábit Deus super gentes: * Deus sedet super sedem sanctam suam.
46:10 Príncipes populórum congregáti sunt cum Deo Ábraham: * quóniam dii fortes terræ veheménter eleváti sunt.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Tu es vas electiónis, sancte Paule Apóstole, prædicátor veritátis in univérso mundo.
|
Nocturn II.
Ant. O Holy Apostle Paul, * thou art a chosen vessel unto God, to preach the Gospel throughout the whole world.
Psalm 46 [4]
46:2 Alle folkeslag, klap i hænderne, * bryd ud i jubelråb for Gud!
46:3 For Herren, den Højeste, er frygtindgydende, * en mægtig konge over hele jorden.
46:4 Han lægger folkene under os, * folkeslagene under vore fødder.
46:5 Han udvælger vort land til os, * Jakobs stolthed, som han elsker.
46:6 Gud drager op under jubelråb, * Herren drager op til hornets klang.
46:7 Syng for Gud, syng! * Syng for vor konge, syng!
46:8 For Gud er hele jordens konge, * syng hyldestsang!
46:9 Gud er konge over folkene, * Gud sidder på sin hellige trone.
46:10 Folkenes fyrster er samlet med Abrahams Guds folk, * for jordens skjolde tilhører Gud. Højt er han ophøjet.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. O Holy Apostle Paul, thou art a chosen vessel unto God, to preach the Gospel throughout the whole world.
|
Ant. Magnus sanctus Paulus * vas electiónis, vere digne est glorificándus, qui et méruit thronum duodécimum possidére.
Psalmus 60 [5]
60:2 Exáudi, Deus, deprecatiónem meam: * inténde oratióni meæ.
60:3 A fínibus terræ ad te clamávi: * dum anxiarétur cor meum, in petra exaltásti me.
60:4 Deduxísti me, quia factus es spes mea: * turris fortitúdinis a fácie inimíci.
60:5 Inhabitábo in tabernáculo tuo in sǽcula: * prótegar in velaménto alárum tuárum.
60:6 Quóniam tu, Deus meus, exaudísti oratiónem meam: * dedísti hereditátem timéntibus nomen tuum.
60:7 Dies super dies regis adícies: * annos ejus usque in diem generatiónis et generatiónis.
60:8 Pérmanet in ætérnum in conspéctu Dei: * misericórdiam et veritátem ejus quis requíret?
60:9 Sic psalmum dicam nómini tuo in sǽculum sǽculi: * ut reddam vota mea de die in diem.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Magnus sanctus Paulus vas electiónis, vere digne est glorificándus, qui et méruit thronum duodécimum possidére.
|
Ant. Paul is made one of the chiefest among the Saints, * and a chosen vessel; verily he is worthy to be glorified, for he was made worthy to sit upon one of the twelve thrones.
Psalm 60 [5]
60:2 Hør min klage, Gud, * lyt til min bøn!
60:3 Fra jordens ende råber jeg til dig, * når jeg føler afmagt. Du skal føre mig op på den klippe,
60:4 Der er for høj for mig. For du er min tilflugt, * et fæstningstårn mod fjenden.
60:5 Jeg vil være gæst i dit telt for evigt, * jeg vil søge tilflugt i ly af dine vinger.
60:6 For du, Gud, hører mine løfter * og giver arveret til dem, der frygter dit navn.
60:7 Du føjer dage til kongens dage, * hans år skal vare i slægt efter slægt.
60:8 Han skal trone evigt for Guds ansigt, * godhed og troskab skal beskytte ham.
60:9 Da vil jeg lovsynge dit navn til evig tid * og indfri mine løfter dag efter dag.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. Paul is made one of the chiefest among the Saints, and a chosen vessel; verily he is worthy to be glorified, for he was made worthy to sit upon one of the twelve thrones.
|
Ant. Bonum certámen * certávi, cursum consummávi, fidem servávi.
Psalmus 63 [6]
63:2 Exáudi, Deus, oratiónem meam cum déprecor: * a timóre inimíci éripe ánimam meam.
63:3 Protexísti me a convéntu malignántium: * a multitúdine operántium iniquitátem.
63:4 Quia exacuérunt ut gládium linguas suas: * intendérunt arcum rem amáram, ut sagíttent in occúltis immaculátum.
63:6 Súbito sagittábunt eum, et non timébunt: * firmavérunt sibi sermónem nequam.
63:6 Narravérunt ut abscónderent láqueos: * dixérunt: Quis vidébit eos?
63:7 Scrutáti sunt iniquitátes: * defecérunt scrutántes scrutínio.
63:7 Accédet homo ad cor altum: * et exaltábitur Deus.
63:8 Sagíttæ parvulórum factæ sunt plagæ eórum: * et infirmátæ sunt contra eos linguæ eórum.
63:9 Conturbáti sunt omnes qui vidébant eos: * et tímuit omnis homo.
63:10 Et annuntiavérunt ópera Dei, * et facta ejus intellexérunt.
63:11 Lætábitur justus in Dómino, et sperábit in eo, * et laudabúntur omnes recti corde.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Bonum certámen certávi, cursum consummávi, fidem servávi.
|
Ant. I have fought a good fight, * I have finished my course, I have kept the faith.
Psalm 63 [6]
63:2 Hør mig, Gud, når jeg klager, * beskyt mit liv, når jeg frygter fjenden;
63:3 Skjul mig for de ondes råd * og forbrydernes larmende flok!
63:4 De har hvæsset deres tunge som sværd, * lagt giftige ord som pile på buen for i det skjulte at ramme den uskyldige;
63:6 De rammer ham pludselig og er uden frygt. * De opildner sig selv med onde ord,
63:6 De aftaler at lægge fælder, * og de siger: Hvem kan se os?
63:7 De søger efter uret, * de skjuler det, de søgte efter;
63:7 Menneskets indre og hjerte er dybt! * Da skyder Gud sin pil imod dem,
63:8 Pludselig bliver de ramt. * Deres egen tunge bringer dem til fald,
63:9 Alle, der ser dem, ryster på hovedet. * Da gribes alle af frygt,
63:10 De forkynder Guds gerning * og giver agt på hans handling.
63:11 Den retfærdige glæder sig over Herren og søger tilflugt hos ham, * alle de oprigtige priser sig lykkelige.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. I have fought a good fight, I have finished my course, I have kept the faith.
|
℣. Constítues eos príncipes super omnem terram.
℟. Mémores erunt nóminis tui, Dómine.
|
℣. Thou shalt make them princes over all the earth.
℟. They shall remember thy name, O Lord.
|
Pater noster, qui es in cælis, sanctificétur nomen tuum: advéniat regnum tuum: fiat volúntas tua, sicut in cælo et in terra. Panem nostrum quotidiánum da nobis hódie: et dimítte nobis débita nostra, sicut et nos dimíttimus debitóribus nostris:
℣. Et ne nos indúcas in tentatiónem:
℟. Sed líbera nos a malo.
Absolutio. Ipsíus píetas et misericórdia nos ádjuvet, qui cum Patre et Spíritu Sancto vivit et regnat in sǽcula sæculórum. Amen.
|
Fader vor, du som er i himlene, Helliget vorde dit navn. Komme dit rige. Ske din vilje som i himlen, således også på jorden. Giv os i dag vort daglige brød. Og forlad os vor skyld, som også vi forlader vore skyldnere.
℣. Og led os ikke i fristelse:
℟. Men fri os fra det onde.
Absolution. Må hans kærlige mildhed og nåde være os til hjælp. May His loving-kindness and mercy help us, Du som lever og råder med Faderen og Helligånden, i al evighed. Amen.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Deus Pater omnípotens sit nobis propítius et clemens. Amen.
Lectio 4
Ex libro sancti Augustíni Epíscopi de grátia et líbero arbítrio
Cap. 6-7
Apóstolus Paulus, quem certe invénimus sine ullis méritis bonis, immo cum multis méritis malis, Dei grátiam consecútum, reddéntis bona pro malis, videámus quid dicat, sua jam propinquánte passióne, scribens ad Timótheum: Ego enim jam ímmolor, inquit, et tempus resolutiónis meæ instat. Bonum certámen certávi, cursum consummávi, fidem servávi. Ista útique jam mérita sua bona commémorat; ut post bona mérita consequátur corónam, qui post mérita mala consecútus est grátiam. Dénique atténdite quid sequátur: Súperest, inquit, mihi coróna justítiæ, quam reddet mihi Dóminus in illa die justus judex. Cui rédderet corónam justus judex, si non donásset grátiam miséricors Pater? Et quómodo esset ista coróna justítiæ, nisi præcessísset grátia, quæ justíficat ímpium? Quómodo ista débita redderétur, nisi prius illa gratúita donarétur?
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Tu es vas electiónis, sancte Paule Apóstole, prædicator veritátis in univérso mundo,
* Per quem omnes gentes cognovérunt grátiam Dei.
℣. Intercéde pro nobis ad Deum, qui te elégit.
℟. Per quem omnes gentes cognovérunt grátiam Dei.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Gud Fader Almægtig, være os skånsom og nådig. Amen.
Reading 4
From the Book of St. Augustine, Bishop of Hippo, touching Grace and Free-will.
Chapter 6
The Apostle Paul was a man, who, when we first hear of him, had not only no merits, but a great many demerits. That man received the grace of God, Who returneth good for evil, and let us see in what sort of language, when the hour of his last sufferings was at hand, he wrote to Timothy. He saith: I am now ready to be offered, and the time of my departure is at hand. I have fought a good fight, I have finished my course, I have kept the faith. 2 Tim. iii. 6. Here he counteth his merits, whereon a crown was immediately to follow, just as grace had followed immediately on his demerits. Listen to what cometh next Henceforth there is laid up for me a crown of righteousness, which the Lord, the righteous Judge, shall give me at that day. Unto whom would the Lord give a crown as a righteous Judge, if He had not first given grace, as a merciful Father And how would that crown be a crown of righteousness, if there had not first come grace which justifieth the ungodly How could a reward have been earned unless the power to earn had first been given unearned?
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. O Holy Apostle Paul, thou art a chosen vessel unto God, to preach the Gospel throughout the whole world
* Through whom all nations have known the grace of God.
℣. Pray for us to God Who hath chosen thee.
℟. Through whom all nations have known the grace of God.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Christus perpétuæ det nobis gáudia vitæ. Amen.
Lectio 5
Proinde considerémus ipsa mérita Apóstoli Pauli, quibus dixit corónam redditurum judicem justum, et videámus utrum mérita ipsíus tamquam ipsíus, id est, ex ipso ei comparata, an dona sint Dei. Bonum, inquit, certamen certávi, cursum consummávi, fidem servávi. Primo ista bona opera, si non ea præcessissent cogitatiónes bonæ, nulla essent. Atténdite ítaque quid de ipsis cogitatiónibus dicat; ait enim scribens ad Corinthios: Non quia idonei sumus cogitare aliquid a nobis, tamquam a nobismetipsis; sed sufficiéntia nostra ex Deo est. Deínde síngula inspiciamus.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Grátia Dei sum id quod sum:
* Et grátia ejus in me vacua non fuit, sed semper in me manet.
℣. Qui operátus est Petro in apostolátum, operátus est et mihi inter gentes.
℟. Et grátia ejus in me vacua non fuit, sed semper in me manet.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Kristus os evig give, i glæde at leve. Amen.
Reading 5
Let us now consider what were the merits of the Apostle Paul, which entitled him to look for a crown of righteousness from the Lord, the righteous Judge, and let us see whether these merits sprang from himself or were God's gifts to him. He saith I have fought a good fight, I have finished my course, I have kept the faith. To begin with, these good works would have been nothing worth, unless they had come from good thoughts. Listen therefore to what this same Paul saith concerning good thoughts. He writeth to the Corinthians: Not that we are sufficient of ourselves to think anything, as of ourselves but our sufficiency
is of God. 2 Cor. iii. 5. Now let us take point by point.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. By the grace of God I am what I am.
* And His grace which was bestowed upon me was not in vain, but abideth ever in me.
℣. He that wrought effectually in Peter to the Apostleship, the Same was mighty in me toward the Gentiles.
℟. And His grace which was bestowed upon me was not in vain, but abideth ever in me.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Ignem sui amóris accéndat Deus in córdibus nostris. Amen.
Lectio 6
Bonum, inquit, certamen certávi. Quæro qua virtúte certáverit, utrum quæ illi ex semetípso fúerit, an quæ désuper data sit? Sed absit ut tantus doctor ignoraverit legem Dei, cujus vox est in Deuteronómio: Ne dicas in corde tuo: Fortitúdo mea et poténtia manus meæ fecit mihi virtútem magnam hanc; sed memoráberis Dómini Dei tui, quia ipse tibi dat fortitúdinem fácere virtútem. Quid autem prodest bonum certamen, nisi sequátur victoria? Et quis dat victoriam, nisi ille, de quo dicit ipse: Gratias Deo, qui dat nobis victoriam per Dóminum nostrum Jesum Christum?
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Saulus, qui et Paulus, magnus prædicátor,
* A Deo confortátus convalescébat, et confundébat Judæos.
℣. Osténdens quia hic est Christus, Fílius Dei.
℟. A Deo confortátus convalescébat, et confundébat Judæos.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. A Deo confortátus convalescébat, et confundébat Judæos.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Gud ild i vore hjerter tænde, kærlighed for Ham at brænde. Amen.
Reading 6
He saith: I have fought a good fight. I should like to know in whose strength he fought; in his own strength or in strength given him from above? God forbid that this great teacher should be supposed not to have known the Law of his God, Who saith in the Book of Deuteronomy: Say not in thine heart: My power and the might of mine hand hath gotten me this wealth. But thou shalt remember the Lord thy God, for it is He That giveth thee power to get wealth. viii. 17, 18. And, again, what is the good of a fight except it end in victory? And who is he that giveth victory save He of Whom this very same Paul saith: Thanks be to God, Which giveth us the victory, through our Lord Jesus Christ! 1 Cor. xv. 57.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. Saul, who also is called Paul, was made a great preacher
* And being of God increased the more in strength, he confounded the Jews.
℣. Proving that This is very Christ, the Son of God.
℟. And being of God increased the more in strength, he confounded the Jews.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. And being of God increased the more in strength, he confounded the Jews.
|
Nocturn III.
Ant. Saulus, qui et Paulus, * magnus prædicátor, a Deo confortátus convalescébat, et confundébat Judǽos.
Psalmus 74 [7]
74:2 Confitébimur tibi, Deus: * confitébimur, et invocábimus nomen tuum.
74:3 Narrábimus mirabília tua: * cum accépero tempus, ego justítias judicábo.
74:4 Liquefácta est terra, et omnes qui hábitant in ea: * ego confirmávi colúmnas ejus.
74:5 Dixi iníquis: Nolíte iníque ágere: * et delinquéntibus: Nolíte exaltáre cornu:
74:6 Nolíte extóllere in altum cornu vestrum: * nolíte loqui advérsus Deum iniquitátem.
74:7 Quia neque ab Oriénte, neque ab Occidénte, neque a desértis móntibus: * quóniam Deus judex est.
74:8 Hunc humíliat, et hunc exáltat: * quia calix in manu Dómini vini meri plenus misto.
74:9 Et inclinávit ex hoc in hoc: verúmtamen fæx ejus non est exinaníta: * bibent omnes peccatóres terræ.
74:10 Ego autem annuntiábo in sǽculum: * cantábo Deo Jacob.
74:11 Et ómnia córnua peccatórum confríngam: * et exaltabúntur córnua justi.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Saulus, qui et Paulus, magnus prædicátor, a Deo confortátus convalescébat, et confundébat Judǽos.
|
Nocturn III.
Ant. Saul, who also is called Paul, * was made a great preacher, and, being of God increased the more in strength, he confounded the Jews.
Psalm 74 [7]
74:2 Vi takker dig, Gud, * vi takker dig, vi påkalder dit navn
74:3 Og fortæller om dine undere. * På det tidspunkt, jeg fastsætter, fælder jeg retfærdig dom.
74:4 Når jorden og alle dens beboere ryster, * holder jeg dens søjler på plads.
74:5 Jeg siger til de overmodige: Vær ikke overmodige, * og til de ugudelige: Løft ikke hornet!
74:6 Løft ikke jeres horn mod himlen, * tal ikke frækt med knejsende nakke!
74:7 Ingen fra øst eller vest og ingen fra ørkenen kan ophøje nogen. * For det er Gud, der er dommer,
74:8 Den ene ydmyger han, den anden ophøjer han. * For Herren har et bæger i hånden med brusende, velblandet vin,
74:9 Og han skænker af den, selv bærmen * drikker alle jordens ugudelige.
74:10 For evigt vil jeg fortælle * og synge om Jakobs Gud.
74:11 Alle de uretfærdiges horn hugger jeg af, * men de retfærdiges horn skal løfte sig.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. Saul, who also is called Paul, was made a great preacher, and, being of God increased the more in strength, he confounded the Jews.
|
Ant. Ne magnitúdo * revelatiónum extóllat me, datus est mihi stímulus carnis meæ, ángelus sátanæ, qui me colaphízet: propter quod ter Dóminum rogávi ut auferrétur a me, et dixit mihi Dóminus: Súfficit tibi, Paule, grátia mea.
Psalmus 96 [8]
96:1 Dóminus regnávit, exsúltet terra: * læténtur ínsulæ multæ.
96:2 Nubes, et calígo in circúitu ejus: * justítia, et judícium corréctio sedis ejus.
96:3 Ignis ante ípsum præcédet, * et inflammábit in circúitu inimícos ejus.
96:4 Illuxérunt fúlgura ejus orbi terræ: * vidit, et commóta est terra.
96:5 Montes, sicut cera fluxérunt a fácie Dómini: * a fácie Dómini omnis terra.
96:6 Annuntiavérunt cæli justítiam ejus: * et vidérunt omnes pópuli glóriam ejus.
96:7 Confundántur omnes, qui adórant sculptília: * et qui gloriántur in simulácris suis.
96:7 Adoráte eum, omnes Ángeli ejus: * audívit, et lætáta est Sion.
96:8 Et exsultavérunt fíliæ Judæ, * propter judícia tua, Dómine:
96:9 Quóniam tu Dóminus Altíssimus super omnem terram: * nimis exaltátus es super omnes deos.
96:10 Qui dilígitis Dóminum, odíte malum: * custódit Dóminus ánimas sanctórum suórum, de manu peccatóris liberábit eos.
96:11 Lux orta est justo, * et rectis corde lætítia.
96:12 Lætámini, justi, in Dómino: * et confitémini memóriæ sanctificatiónis ejus.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Ne magnitúdo revelatiónum extóllat me, datus est mihi stímulus carnis meæ, ángelus sátanæ, qui me colaphízet: propter quod ter Dóminum rogávi ut auferrétur a me, et dixit mihi Dóminus: Súfficit tibi, Paule, grátia mea.
|
Ant. Lest I should be exalted * above measure through the greatness of the revelations, there was given to me a thorn in the flesh, the messenger of Satan to buffet me; for this thing I besought the Lord thrice, that it might depart from me and the Lord said unto me: Paul, My grace is sufficient for thee.
Psalm 96 [8]
96:1 Herren er konge! Jorden skal juble, * de mange fjerne øer skal glæde sig.
96:2 Skyer og skymulm omgiver ham, * retfærdighed og ret er hans trones grundvold.
96:3 Foran ham går ilden, * og hans fjender omspændes af flammer.
96:4 Hans lyn oplyser verden, * jorden ser det og skælver.
96:5 Bjergene smelter som voks foran Herren, * foran hele jordens Herre.
96:6 Himlen fortæller om hans retfærdighed, * og alle folkene ser hans herlighed.
96:7 Alle, der dyrker gudebilleder, beskæmmes, * de, som roser sig af afguder.
96:7 Alle guder skal kaste sig ned for ham. * Zion skal høre det og glæde sig,
96:8 Judas døtre skal fryde sig * over dine domme, Herre.
96:9 For du, Herre, er den Højeste over hele jorden, * du er højt ophøjet over alle guder.
96:10 I, der elsker Herren, skal hade det onde; * han bevarer sine frommes liv og redder dem fra de ugudelige.
96:11 Lys stråler frem for de retfærdige * og glæde for de oprigtige.
96:12 I retfærdige, glæd jer i Herren, * og lovpris hans hellige navn.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. Lest I should be exalted above measure through the greatness of the revelations, there was given to me a thorn in the flesh, the messenger of Satan to buffet me; for this thing I besought the Lord thrice, that it might depart from me and the Lord said unto me: Paul, My grace is sufficient for thee.
|
Ant. Repósita est mihi * coróna justítiæ, quam reddet mihi Dóminus in illa die justus judex.
Psalmus 98 [9]
98:1 Dóminus regnávit, irascántur pópuli: * qui sedet super Chérubim, moveátur terra.
98:2 Dóminus in Sion magnus: * et excélsus super omnes pópulos.
98:3 Confiteántur nómini tuo magno: quóniam terríbile, et sanctum est: * et honor regis judícium díligit.
98:4 Tu parásti directiónes: * judícium et justítiam in Jacob tu fecísti.
98:5 Exaltáte Dóminum, Deum nostrum, et adoráte scabéllum pedum ejus: * quóniam sanctum est.
98:6 Móyses et Aaron in sacerdótibus ejus: * et Sámuel inter eos, qui ínvocant nomen ejus:
98:6 Invocábant Dóminum, et ipse exaudiébat eos: * in colúmna nubis loquebátur ad eos.
98:7 Custodiébant testimónia ejus, * et præcéptum quod dedit illis.
98:8 Dómine, Deus noster, tu exaudiébas eos: * Deus, tu propítius fuísti eis, et ulcíscens in omnes adinventiónes eórum.
98:9 Exaltáte Dóminum, Deum nostrum, et adoráte in monte sancto ejus: * quóniam sanctus Dóminus, Deus noster.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Repósita est mihi coróna justítiæ, quam reddet mihi Dóminus in illa die justus judex.
|
Ant. There is laid up for me * a crown of righteousness, which the Lord, the righteous Judge, shall give me at that day.
Psalm 98 [9]
98:1 Herren er konge! Folkene skælver. * Han troner på keruberne, jorden ryster.
98:2 Herren er stor på Zion * og ophøjet over alle folkene.
98:3 De skal prise dit store og frygtindgydende navn. Hellig er han! * Mægtige konge, der elsker ret,
98:4 Du har grundfæstet retskaffenhed, * ret og retfærdighed har du øvet i Jakob.
98:5 I skal hylde Herren, vor Gud, kaste jer ned for hans fodskammel. * Hellig er han!
98:6 Moses og Aron, hans præster, * og Samuel, som påkaldte hans navn,
98:6 De råbte til Herren, og han svarede dem. * Han talte til dem i skysøjlen,
98:7 Og de overholdt hans formaninger * og den lov, han gav dem.
98:8 Herre, vor Gud, du svarede dem, * du var en Gud, der kunne tilgive og kunne hævne deres gerninger.
98:9 I skal hylde Herren, vor Gud, kaste jer ned for hans hellige bjerg, * for hellig er Herren, vor Gud!
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. There is laid up for me a crown of righteousness, which the Lord, the righteous Judge, shall give me at that day.
|
℣. Nimis honoráti sunt amíci tui, Deus.
℟. Nimis confortátus est principátus eórum.
|
℣. Thy friends, O Lord, are made exceedingly honourable:
℟. Their principality is exceedingly strengthened.
|
Pater noster, qui es in cælis, sanctificétur nomen tuum: advéniat regnum tuum: fiat volúntas tua, sicut in cælo et in terra. Panem nostrum quotidiánum da nobis hódie: et dimítte nobis débita nostra, sicut et nos dimíttimus debitóribus nostris:
℣. Et ne nos indúcas in tentatiónem:
℟. Sed líbera nos a malo.
Absolutio. A vínculis peccatórum nostrórum absólvat nos omnípotens et miséricors Dóminus. Amen.
|
Fader vor, du som er i himlene, Helliget vorde dit navn. Komme dit rige. Ske din vilje som i himlen, således også på jorden. Giv os i dag vort daglige brød. Og forlad os vor skyld, som også vi forlader vore skyldnere.
℣. Og led os ikke i fristelse:
℟. Men fri os fra det onde.
Absolution. Må den Almægtige og barmhjertige Herre løse os af vore synders bånd. Amen.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Evangélica léctio sit nobis salus et protéctio. Amen.
Lectio 7
Léctio sancti Evangélii secúndum Matthǽum
Matt 10:16-22
In illo témpore: Dixit Jesus discípulis suis: Ecce ego mitto vos sicut oves in médio lupórum. Et réliqua.
Homilía sancti Joánnis Chrysóstomi
Homilia 34 in Matth., longe post initium
Sed dicere vidétur: Nolíte turbari, si, cum vos inter lupos mitto, tamquam oves et columbas esse jubeo. Nam, etsi possum contrárium quoque præstare, et non permittere ut grave aliquid patiámini, nec lupis tamquam oves subjecti sitis, sed efficere ut leónibus terribíliores evadatis; tamen sic éxpedit fíeri: hoc et vos quoque illustriores fáciet, et meam declarábit virtútem. Sic enim póstea dixit Paulo: Sufficit tibi grátia mea, nam virtus mea in infirmitáte perfícitur. Ipse ígitur vos ut tales essetis feci.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Sancte Paule Apóstole, prædicátor veritátis et doctor géntium,
* Intercéde pro nobis ad Deum, qui te elégit, ut digni efficiámur grátia Dei.
℣. Tu es vas electiónis, sancte Paule Apostole, prædicátor veritátis.
℟. Intercéde pro nobis ad Deum, qui te elégit, ut digni efficiámur grátia Dei.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Evangeliets hellige lektie være vor tilflugt og beskyttelse. Amen.
Reading 7
From the Holy Gospel according to Matthew
Matt 10:16-22
At that time, Jesus said unto His disciples: Behold, I send you forth as sheep in the midst of wolves. And so on.
Homily by St. John Chrysostom, Patriarch of Constantinople.
34 on Matthew.
It is as though He said Let not your heart be troubled although when I send you forth as sheep in the midst of wolves, I bid you be harmless as doves for, albeit, if I would, I could now make things otherwise, and suffer not that ye should have to bear anything grievous, neither be at the mercy of the wolves as are other sheep, but on the contrary, could make you more dreadful to the lions than the lions to you nevertheless, thus must it needs be, and yourselves it will make more glorious, and My power it will wholly show forth. For thus was it that afterwards the Same Lord said unto Paul: My grace is sufficient for thee, for My strength is made perfect in weakness. 2 Cor. xii. 9. It is I that have made you to be what ye are.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. O Holy Apostle Paul, Preacher of the truth, and teacher of the Gentiles,
* Pray for us to God, Who hath chosen thee, that we may be made worthy of the grace of God.
℣. O Holy Apostle Paul, thou art a chosen vessel unto God, and a Preacher of the truth.
℟. Pray for us to God Who hath chosen thee, that we may be made worthy of the grace of God.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Cujus festum cólimus, ipse intercédat pro nobis ad Dóminum. Amen.
Lectio 8
Sed inspiciámus quam prudéntiam éxigit: serpentis certe. Nam, quemádmodum serpens totum seípsum tradit, nec minimum curat si ipsum quoque corpus incídi necesse sit, dúmmodo caput suum íntegrum servet; eodem tu quoque modo, præter fidem cetera pérdere non cures, sive pecúnias, sive corpus, sive étiam vitam ipsam profúndere necesse sit. Fides enim caput est et radix; qua servata, etiamsi ómnia perdas, ómnia tamen rursus majore cum glória recuperábis. Idcirco nec simplices solum jussit esse, nec prudéntes solum; sed ambo hæc in unum miscuit, ut ea in virtútem convertántur.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Damasci, præpósitus gentis Aretæ regis vóluit me comprehéndere:
* Et a frátribus per murum demíssus sum in sporta, * Et sic evasi manus ejus in nómine Dómini.
℣. Deus et Pater Dómini nostri Jesu Christi scit quia non mentior.
℟. Et a frátribus per murum demissus sum in sporta.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Et sic evasi manus ejus in nómine Dómini.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Han, hvis højtid vi fejrer, må han gå i forbøn for os hos Herren. Amen.
Reading 8
But let us look what wisdom it is which the Lord requireth. It is the wisdom of the serpent. The serpent draweth all the rest of his body after his head, and it is no matter to him if his body be cut through, so long as he keepeth his head unharmed. Thus, O Christian, is it with thee. It is no matter to thee that for thy faith's sake thou shouldest lose all things else money, or body, or, if need be, life itself. thy faith is thy head, and the root of thy being hold fast to that, and, as long as thou hast that, although thou shouldest lose all things else, it will only be to receive them back again with interest an hundredfold. And thus it is that the Lord biddeth us, not to be single-hearted only, nor wise only, but both together, that therefrom we may be strong.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. In Damascus the governor under Aretas the king was desirous to apprehend me
* And by the brethren in a basket was I let down by the wall, and so escaped I his hands, in the name of the Lord.
℣. The God and Father of our Lord Jesus Christ knoweth that I lie not.
℟. And by the brethren in a basket was I let down by the wall.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. And by the brethren in a basket was I let down by the wall.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Ad societátem cívium supernórum perdúcat nos Rex Angelórum. Amen.
Lectio 9
Quod si rebus ipsis id ita fíeri vidére desideras, lege Actuum Apostolórum librum; perspícies profecto, cum sæpe Judæórum pópulus in Apóstolos insurrexerit ac dentes exacúerit, illos, colúmbæ simplicitátem imitando et cum decénti modestia respondendo, iram ipsórum superasse, furórem exstinxisse, ímpetum retardasse. Nam, cum illi dicerent: Nonne præcipiéndo præcépimus vobis, ne docéretis in nómine isto? quamvis innumera possent édere miracula, nihil tamen ásperum neque dixérunt neque fecérunt; sed summa cum mansuetúdine respondéntes dicébant: Si justum est vos audíre magis quam Deum, judicáte. Perspexísti simplicitátem colúmbæ, vide nunc serpentis prudéntiam: Non enim póssumus, ínquiunt, nos quæ vídimus et audívimus, non loqui.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
Te Deum
Te Deum laudámus: * te Dóminum confitémur.
Te ætérnum Patrem * omnis terra venerátur.
Tibi omnes Ángeli, * tibi Cæli, et univérsæ Potestátes:
Tibi Chérubim et Séraphim * incessábili voce proclámant:
Fit reverentia Sanctus, Sanctus, Sanctus * Dóminus Deus Sábaoth.
Pleni sunt cæli et terra * majestátis glóriæ tuæ.
Te gloriósus * Apostolórum chorus,
Te Prophetárum * laudábilis númerus,
Te Mártyrum candidátus * laudat exércitus.
Te per orbem terrárum * sancta confitétur Ecclésia,
Patrem * imménsæ majestátis;
Venerándum tuum verum * et únicum Fílium;
Sanctum quoque * Paráclitum Spíritum.
Tu Rex glóriæ, * Christe.
Tu Patris * sempitérnus es Fílius.
Fit reverentia Tu, ad liberándum susceptúrus hóminem: * non horruísti Vírginis úterum.
Tu, devícto mortis acúleo, * aperuísti credéntibus regna cælórum.
Tu ad déxteram Dei sedes, * in glória Patris.
Judex créderis * esse ventúrus.
Sequens versus dicitur flexis genibus
Te ergo quǽsumus, tuis fámulis súbveni, * quos pretióso sánguine redemísti.
Ætérna fac cum Sanctis tuis * in glória munerári.
Salvum fac pópulum tuum, Dómine, * et bénedic hereditáti tuæ.
Et rege eos, * et extólle illos usque in ætérnum.
Per síngulos dies * benedícimus te.
Fit reverentia, secundum consuetudinem Et laudámus nomen tuum in sǽculum, * et in sǽculum sǽculi.
Dignáre, Dómine, die isto * sine peccáto nos custodíre.
Miserére nostri, Dómine, * miserére nostri.
Fiat misericórdia tua, Dómine, super nos, * quemádmodum sperávimus in te.
In te, Dómine, sperávi: * non confúndar in ætérnum.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Til de hellige borgere os bringe, du Konge af Engle. Amen.
Reading 9
If thou wilt see how these words were brought to the proof in very deed, read the Book of the Acts of the Apostles. There thou wilt see how that oftentimes the Jewish people rose against the Apostles and gnashed on them with their teeth, but they, with dove-like guilelessness, gave them smooth answers, and turned away their wrath, and quenched their fury, and stopped their onset. When the Jews said Did not we straitly command you, that ye should not teach in this Name? although the Apostles could have worked any miracles they chose, yet they neither said nor did anything sharp, but answered them with all meekness Whether it be right in the sight of God to hearken unto you more than unto God, judge ye. Acts v. 28 iv. 19. Here thou hast the harmlessness of doves listen now to the wisdom of serpents We cannot but speak the things which we have seen and heard. 20.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
Te Deum
Dig lover vi, Gud! * Dig priser vi som vor Herre!
Evig Fader, * al skabning hylder dit navn!
Dig priser englenes talløse skare, * Himlens og jordens mægtige ånder,
Keruber, Serafer * råber til dig i endeløs jubel:
bøj hovedet Hellig, hellig, hellig * Herre Gud over englenes hære;
Himmel og jord stråler * af din herligheds Majestæt.
Dig lover * apostlenes hellige kor.
Dig hylder * profeternes ærværdige skare.
Dig priser * martyrernes hvidklædte flok.
Udover hele jorden forkynder * vor hellige Kirke dit navn,
Uendelig ophøjede * Fader,
Med Kristus, din sande * og eneste Søn;
Og Helligånden, * vor trøster og talsmand.
Kristus, * du herlige konge!
Gud Faders * evige Søn.
Under det følgende vers laver alle en dyb bøjning: Ydmygt blev du os mennesker lig, * du tøvede ikke ved en Jomfrus skød.
Ved dig har døden mistet sin brod, * og Himlen blev blev åbnet for dem, der tror.
Nu sidder du ved Guds højre side, * i Faderens herlighed.
Vi ved du skal komme * for at være vor Dommer.
Knæl under det følgende vers
Kom os da nådig til hjælp, * os, som du frelste ved dit eget blod.
Lad os synge din pris i de saliges kor, * en evig jublende lovsang.
Herre, frels dit folk, * og velsign din ejendom,
Vogt dem, * og tag dig af dem til evig tid.
Dag ud og dag in * velsigner vi dig
Jvf. lokal brug, bøj hovedet. Og slægt efter slægt * højlover dit hellige navn.
Bevar os nådigst, Herre, * på denne dag fra enhver synd.
Herre, forbarm dig over os, * forbarm dig over os.
Lad din barmhjertighed, Herre, være over os, * for vi har stolet på dig,
Herre, hos dig søger jeg tilflugt, * lad mig ikke for evigt blive til skamme,
|
Dicto Hymno « Te Deum » aut nono vel tertio Responsorio ejus loco ponitur, statim inchoantur Laudes, præterquam in Nocte Nativitatis Domini; quia tunc dicitur Oratio, postea celebratur Missa, ut suo loco notatur.
|
Efter at salmen Te Deum laudamus eller den niende eller tredje responsorium er blevet reciteret, begynder man direkte med Laudes, med undtagelse af Julenat: i denne beder man Oratio og så fejres julemessen som det hedder. på det rette sted.
|
Oratio {ex Proprio Sanctorum}
℣. Dómine, exáudi oratiónem meam.
℟. Et clamor meus ad te véniat.
Orémus.
Deus, qui multitúdinem géntium beáti Pauli Apóstoli prædicatióne docuísti: da nobis, quǽsumus; ut, cujus natalícia cólimus, ejus apud te patrocínia sentiámus.
Per Dóminum nostrum Jesum Christum, Fílium tuum: qui tecum vivit et regnat in unitáte Spíritus Sancti, Deus, per ómnia sǽcula sæculórum.
℟. Amen.
|
Prayer {from the Proper of Saints}
℣. Herre, hør min bøn.
℟. Og lad mit råb nå til dig.
Let us pray.
O God, Who, through the preaching of the Blessed Apostle Paul, hast caused the light of the Gospel to shine gloriously among the Gentiles, we beseech thee that we who keep the Feast of his birth, may, now that he is with thee, feel to our comfort that his prayer availeth much with thee.
Ved vor Herre Jesus Kristus, din Søn, som lever og råder med dig i Helligåndens enhed, Gud, fra evighed til evighed.
℟. Amen.
|